I dag, 10. mars 2021, går startskuddet i EU for en ny forordning som har som mål å gi blant annet fondskunder god og sammenlignbar informasjon om bærekraft i produktene de kjøper.
En rekke fondsselskaper har hatt bærekraft høyt på
prioriteringslisten i flere år, men det har ikke vært noen enhetlig
standard for hva som er bærekraftige investeringer og hvordan
informasjon om dette skal gis. Den informasjonen som gis har vært
vanskelig å ettergå og sammenligne på tvers av selskaper og produkter.
Inntil nå.
Skal unngå «grønnvasking»
Offentliggjøringsforordningen
(SFDR) som trer i kraft i EU i dag er en del av EUs handlingsplan for
bærekraftig finans, som skal bidra til å kanalisere de store
kapitalstrømmene som går gjennom finansinstitusjonene, mot bærekraftige
og klimavennlige alternativer – en del av strategien for å nå EUs
klimamål og Parisavtalen.
– Offentliggjøringsforordningen handler om at alle finansmarkedsdeltakere og finansrådgivere skal være åpne om hva de gjør og hvordan de investerer for å bidra til bærekraftig utvikling. Ved å være transparent og enhetlig i informasjonen som gis til kundene, vil man unngå såkalt «grønnvasking», og på sikt få standardisert informasjon om bærekraft som kan sammenlignes på tvers av produkter og selskap, sier Bernt S. Zakariassen, administrerende direktør i Verdipapirfondenes forening.
Det nye regelverket stiller krav til hvordan informasjon skal gis på selskapenes nettsider, før kunden inngår avtale om investering eller sparing, og i periodiske rapporter.
I tillegg skal man etter hvert gi opplysninger om i hvilken grad produktene man selger, eller gir råd om, er tilpasset den såkalte taksonomien for bærekraftige økonomiske aktiviteter, som svært kort fortalt er en form for klassifiseringssystem som EU innfører for å synliggjøre hvilke aktiviteter som kan defineres som bærekraftige.
Ida Aamodt-Hansen
Kommunikasjonsrådgiver i VFF
Trenger data
Det pågår for tiden et omfattende arbeid blant fondsselskaper, pensjonskasser, rådgivere og andre finansmarkedsaktører over hele Europa for å tilpasse seg det nye regelverket.
Men for å kunne oppfylle kravene i offentliggjøringsforordningen er aktørene avhengig av å ha tilgang til omfattende og pålitelig data fra alle de underliggende selskapene de er investert i. Slik data er i liten grad tilgjengelig i dag, og dette er en av de store utfordringene ved det nye regelverket.
– Norske børsnoterte selskaper har kommet et godt stykke på vei for å tilgjengeliggjøre den informasjonen som finansmarkedsdeltakerne har behov for, men dette er på langt nær tilfelle for alle selskaper – særlig ikke for selskaper utenfor Europa, som ikke er omfattet av de samme kravene, sier Zakariassen.
En balansegang
Et annet dilemma med offentliggjøringsforordningen er at den skal passe både for småsparere som ønsker å spare i fond eller til pensjon, og for profesjonelle investorer. EUs tilsynsmyndigheter gjennomførte i fjor høst to brukerundersøkelser for å teste hvordan regelverket ble oppfattet av henholdsvis forbrukere og institusjonelle investorer. Resultatene viste at forbrukerne syntes informasjonen som ble gitt var for komplisert, mens de institusjonelle ikke syntes den var omfattende nok. De skulle ønske seg enda mer detaljer.
Det er ikke enkelt å finne en balansegang som tilfredsstiller alle parter. Tilsynsmyndighetene har likevel besluttet å gå videre med å kreve at informasjon om bærekraft blir gitt i fastsatte maler, for å sikre sammenlignbarhet mellom selskapene. Målet er klart, men det vil være en betydelig utfordring for finansmarkedsaktørene å tilgjengeliggjøre informasjon om bærekraft på en slik måte at kundene kan ta informerte valg om hva slags produkter de investerer i.
Av Ida Aamodt-Hansen, kommunikasjonsrådgiver i VFF
