Vind-prosjekt ved Universitetet i Agder er tildelt 16 millioner fra Norges forskningsråd for å utvikle metoder for å forlenge levetiden på vindmøller til havs.
– Vi er veldig fornøyde med å få denne tildelingen. I prosjektet skal vi utvikle nødvendig kunnskap og metoder for fremtiden. Ved å forlenge levetiden til vindmøller til havs med fem til ti år, vil vi redusere både kostander og karbonavtrykket, sier professor Kjell G. Robbersmyr.
Han er professor ved Institutt for ingeniørvitenskap ved Universitetet i Agder, og leder av det prioriterte forskningssenteret Top Research Centre Mechatronics (TRCM), som leder vindprosjektet Analytics for asset Integrity Management of Windfarms (AIMWind).
– Det grønne skiftet kommer. Miljøvennlige teknologier, fornybar energi og reduksjon av klimagassutslipp er viktige faktorer på veien. Vindenergi og spesielt havvind er per i dag den mest lovende fornybare energikilden, sier Robbersmyr.
Bærekraftig investering i vinden
– Dette prosjektet er viktig nå, og spesielt fremover, fordi vi står i et skifte.
Med Norge sin innovasjonserfaring innen offshore-teknologi, tjenester og banebrytende konsepter, som den flytende havvinden, har Norge muligheten til å bygge vindtjenestesektoren og opprettholde lederrollen i offshore-aktivitetene, sier Robbersmyr.
AIMWind forbedrer tilgjengeligheten, og dermed energiproduksjonen til vindparker gjennom hele designlevetiden, samtidig som de forlenger levetiden utover designlevetiden.
– Disse metodene gir oss nødvendig kunnskap for fremtiden, sier Robbersmyr.
Det er flere årsaker til at prosjektet er viktig. I dag utgjør vedlikehold nesten 30 prosent av de totale kostnadene. På grunn av beliggenhet kan en feil føre til lengre nedstengning om værvinduet ikke tillater maritim operasjon for utbedring av feilen.
– AIMWind vil redusere kostnadene betydelig gjennom redusert vedlikehold.
For en vindpark med hundrevis av turbiner, vil regelmessig vedlikehold gi unødvendig høye kostander. Faktisk vil unødvendig vedlikehold i mange sammenhenger øke sjansen for introduksjon av nye feil samt føre til utskiftning av fungerende komponenter, som har negative økonomiske og bærekraftige konsekvenser, sier Robbersmyr.
Planlegge vedlikehold
Å planlegge vedlikehold betyr at flere turbiner kan betjenes på en tur, før de feiler. Ved å unngå ikke-planlagte lange nedstengninger, unngås også tap av energiproduksjon, sier Surya Teja Kandukuri, postdoktor på UiA og forsker i prosjektet.
– Vind er en kjempemulighet. Spesielt for Norge som alltid har vært ledende innen olje og gass. Nå med det grønne skiftet vil neste steg for den samme industrien være å utvide virksomheten til havvind – så vi fortsatt vil være en ledende maritim nasjon også i framtiden.
En viktig motivasjon for AIMWind er at klima- og miljøavtrykket blir lavere, og resultatene vil dermed bidra til det grønne skiftet.
– Når levetiden blir forlenget vil avkastningen på investeringene bli høyere. Dette er også en bonus, sier Kandukuri.
Tverrfaglig satsing
Forskningssenteret i mekatronikk har lang og solid forskningskompetanse innen maritim næring, offshore olje og gass, og overvåkning av tyngre maskineri – for eksempel drivlinjen til vindturbinen og nacelle. Senteret har nylig inngått samarbeid med noen av de beste europeiske forskningsinstituttene for å oppnå prosjektets mål. Sammen med forskningssentret i kunstig intelligens (CAIR) ved UiA, skal de detektere feil tidlig. Norwegian Research Centre (NORCE) har kompetanse innen overvåking av strukturer som selve tårnet, flytelementer, fortøyning og fundamenter. I tillegg skal TU Delft bidra med sin lange erfaring på reguleringssystemer.
– Teknologien er skalerbar til større vindparker, for eksempel til havs hvor hundrevis av vindturbiner kan opereres samtidig, sier Robbersmyr.
Prosjektet er for tre år og startet opp i februar 2021, og inkluderer to doktorgradsstudenter ved UiA og to post-doktorer ved henholdsvis NORCE og TU Delft.
Av Martine Kolstad
