Digitaliseringen skaper tøffere konkurranse i næringslivet enn noen gang tidligere. Ny teknologi og fremvekst av nye forretningsmodeller gjør at den nye konkurrenten kan komme fra andre bransjer, og fra hvor som helst i verden. Samtidig kan ditt nye marked være hvor som helst.
Digitalisering og internasjonalisering av næringslivet vil derfor kunne skape et digitalt klasseskille. Virksomheter som våger og evner å ta i bruk ny teknologi, utnytte data, og skalere på tvers av tradisjonelle bransjer og landegrenser, vil dra fra sine konkurrenter.
Gode forutsetninger
Europeisk næringsliv har over flere år havnet bak asiatiske og amerikanske bedrifter når det kommer til digitalisering. En fersk rapport fra McKinsey viste at den stadig raskere utbredelsen av kunstig intelligens kan føre til at avstanden øker ytterligere[1]. Samtidig pekes det ut betydelige oppsider for virksomheter som evner å utnytte eksisterende konkurransefortrinn.
Norske bedrifter har faktisk flere slike fortrinn vi kan utnytte. Norge er et av verdens mest digitaliserte land, med digital infrastruktur i verdensteten. Vårt næringsliv rangeres som det sjette mest digitalt konkurransedyktige[2], og vi har en digitalt moden befolkning. En sterk økonomi og tilgang på gode offentlige datasett (om enn ikke mange nok). Til sammen gir dette norske bedrifter gode forutsetninger for å lykkes i den internasjonale konkurransen.
Mot til å tenke stort
Dessverre er deler av norsk næringsliv for ensidig opptatt av konkurransen utenfra, og synes å tro at vi kan beskytte vår vei inn i fremtiden. Internasjonal dataflyt står nå for større økonomisk verdi enn tradisjonell handel[3]. Økonomien digitaliseres og globaliseres med høy hastighet. Med dette som bakteppe bør norske bedrifter i større grad tenke eksport, og ha mot til å tenke stort.
Hvordan kan vi utnytte data og ny teknologi til å utvikle forretningsmodeller og digitale løsninger vi kan skalere ut av Norge? Hvilke fordeler har vi i Norge som andre land mangler? Hvordan kan vi ta Manhattan og Berlin, samtidig?
Problemløsere
Det finnes heldigvis norske virksomheter som allerede har stilt seg disse spørsmålene. Som ikke bare har tatt i bruk ny teknologi og utnyttet data, men utviklet løsninger som kan løse store verdensproblemer innen helse og bærekraft. La meg gi et par eksempler:
Airthings selger radonmålere og smarthusløsninger for måling og overvåking av luftkvalitet. De har hatt en eventyrlig vekst, og har omkring 95 prosent av sitt salg utenfor Norge. Selskapet har aktivt utnyttet internasjonale kanaler, og selger blant annet via Amazon, Home Depot, Elkjøp med fler. De har vunnet en rekke priser innen blant annet eksport og innovasjon.
Verdens befolkning eldes og demens er et av de største globale helseproblemene vi står overfor. Fra sin base i Forskningsparken i Oslo har Mentis Cura tatt i bruk maskinlæring og stordata for å identifisere demens tidligere enn noen gang før. Selskapet inngikk nylig en kontrakt med verdi på 900 millioner kroner med japanske myndigheter, og har store internasjonale ambisjoner.
Digitaliseringen kan altså skape både enorme verdier og store utfordringer for norsk næringsliv. Vinnerbedriftene blir dem som lykkes med å utnytte data, evner å omstille seg, og våger å tenke utover bransjer og landegrenser. Og som utnytter mulighetsrommet som er her nå.
kilder:
[1] https://www.mckinsey.com/featured-insights/artificial-intelligence/tackling-europes-gap-in-digital-and-ai
[2] imd world digital competitiveness ranking 2018 – IMD business schoolhttps://www.imd.org/globalassets/…/imd_world_digital_competitiveness_ranking_2018….
[3] https://www.mckinsey.com/business-functions/digital-mckinsey/our-insights/digital-globalization-the-new-era-of-global-flows
Av Kjetil Thorvik Brun, Direktør for næringspolitikk og samfunnskontakt (kst.) i Abelia
