I Bergen er det etablert en arena hvor ideer for smartere transport skal skapes og hjelpes frem. Prosjektet heter MUST og skal bidra til innovasjon og samarbeid mellom aktører som mangler gode arenaer for samarbeid i dag.
– Fylkeskommunen, som blant annet er ansvarlig for kollektivtrafikken i Bergen og omegn, har over tid fått et sterkere behov for å samarbeide mer på tvers og med andre aktører for å utvikle våre tilbud. I 2017 utlyste Samferdselsdepartementet en konkurranse rettet mot fylkeskommunene, der temaet var smartere transport, og hvor fylkeskommunene ble oppfordret til å konkurrere om å komme med gode initiativer. Vestland fylkeskommune, da Hordaland, innledet en kreativ prosess sammen med Bergen kommune og Statens Vegvesen. Sammen kom vi frem til at vi ville etablere MUST. Forkortelsen står for «mobilitetslaboratorium for utvikling av smartere transport», forklarer Kari Steinsland som er daglig leder i MUST.
Den tradisjonelle ansvarsfordelingen mellom ulike offentlige aktører innenfor transport og mobilitet bidrar i for liten grad til innovasjon og samarbeid på tvers av næringer. Strukturene for planlegging, finansiering og gjennomføring gjør at de som eier problemer eller utfordringer i for liten grad søker mot samhandling og innovasjon – men går ofte rett til prosjektgjennomføring.
Det har politisk blitt satt ambisiøse samfunnsmessige mål for mobilitetssektoren med redusert utslipp og endret transportmiks. Digitalisering av mobilitet krever sektoroverskridende samarbeid og fysisk og digital verden må henge sammen for kunden.
Kari Steinsland
Daglig leder i MUST
Tre laboratorier
MUST består av tre laboratorier; en innovasjonslab, en datalab og en lab som har fått navnet Living lab. I innovasjonslaben bidrar MUST med metode og støtte til kreativitet og ideutvikling både for offentlige – og private aktører som ønsker å løse transportutfordringer og vil være bidragsytere og eiere av en smartere transportmiks. I datalaben tilbyr MUST bla. tilgang til kommunale, statlige og fylkeskommunale transport – og mobilitetsdata. Det er fremdeles et økende behov for å samle data fra mange kilder og eksperimentere med hvordan data kan gi innsikt og på den måten bidra til potensielt helt nye løsninger. Databasen i MUST inneholder eksempelvis passasjerdata fra kollektivtrafikk som sier noe om hvilke strekninger flest reiser, hvor mange de er og når på døgnet de reisende er i bevegelse. Tilsvarende finnes data om bysykler i Bergen og om biltrafikken. Den peker på hvor bruken og belastingen er stor, og når på døgnet vi ser denne. Når vi så kombinerer disse dataene med informasjon om for eksempel vegarbeid og vær- og føreforhold, så skapes det muligheter for ny innsikt og nye tjenester.
– Den tredje laben er den såkalte Living lab. Her ønsker vi å kunne bidra til at store og små aktører får testet ut sine ideer på virkelige mennesker i en virkelig by. Private og offentlige aktører tester og MUST bistår med å samle de ulike aktørene som skal til for å få den praktisk tilretteleggingen og nødvendige tillatelser på plass for å få en vellykket testperiode, fortsetter Steinsland.
Stor bredde
MUST har gjennomført en rekke lab øvelser siden oppstart i slutten av 2018 og har i dag ca. 250 ulike aktører som har vært innom en av våre laber. Akademia, høgskoler og universiteter er velkommen til å bruke laboratoriene og forskningsinstitusjoner har også deltatt i laboratorieøvelser hos MUST i denne tiden. Forutsetningen er selvsagt at temaet de bringer inn omhandler bærekraftig mobilitet i byer og samfunn. På den måten klarer vi å skape en nøytral grunn der næringsaktører, offentlige aktører og akademia kan møtes for å samarbeide om å finne nye løsninger på ulike problemstillinger før diskusjonen om anskaffelsesregelverket trer inn. Muligheter oppstår når man blander mennesker fra helt ulike miljøer og vi i MUST ønsker å bidra til dette.
Kom til oss med ditt problem
– Hensikten med MUST er at de som har et problem eller en idé innenfor bærekraft og digitalisering av mobilitet, skal kunne ta kontakt med oss der vi sammen kan koble, dele og engasjere oss i en felles arbeidsprosess til hjelp for lokale, regionale og nasjonale aktører. Vi har brukt innsikten vi har fått i oppstartsfasen av MUST til å justere organiseringen av arbeidet og bygger nå en mer robust samarbeidsstruktur som skal kunne tåle skiftende tider. Vi ser det som viktig at de offentlige eierorganisasjonene til MUST har et sterkt eierskap til aktivitetene i labene og resultatene samarbeidet bidrar til. Dette jobber vi med nå, legger Steinsland entusiastisk til.
Hvordan fungerer det i praksis
Labene må sees på som en sammenhengende utviklingsprosess – der idéer skapes og utvikles i Innolab, til å kunne tilknyttes data og filtrerers til sine formål i Datalab for så å bli testet ut i en prototype et sted i fylket. Videre raffinering og ferdigstilling av prosjektet vil ivaretas av den som eier produktet eller tjenesten. Mange gründervirksomheter har behov for støtte, bedre innsikt og tilgang til data. Siden mange ikke har økonomiske muskler til å gjøre alt selv, kan MUST bistå.
– Slike aktører ønsker vi å bistå og vi tror vi kan hjelpe dem et godt stykke på vei. Vi ønsker en miks av aktører og både små enkeltmannsforetak og store, tunge aktører, er velkommen til MUST.
Det er viktig å påpeke at MUST ikke vil være eier av prosjekter, men er en aktør som støtter og tilrettelegger for samskaping mellom det offentlige og det private. MUST har ikke midler til å eie prosjekter og har fokus på bygge et levedyktig økosystem som på sikt kan drives og eies av andre enn stat og kommune. Av denne grunn må de som søker samarbeid med MUST selv være prosjekteiere, der vi tilbyr faglig og metodisk støtte og kobler de rette instanser for å få ting til å skje, sier hun. Og, Bergen kommunes datasjø er en viktig suksessfaktor for å få akkurat dette til å skje, legger hun smilende til. Så det er bare å ta kontakt, avslutter Steinsland.
Av Tom Backe
