Et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem er en av de viktigste bærebjelkene i et moderne samfunn, og en viktig forutsetning for verdiskaping og velferd. Samtidig bidrar transport til betydelige klimagassutslipp (ca. 31 prosent av klimagassutslippene i Norge). Utfordringer er beskrevet i Regjeringens klimaplan (Meld. St. 13) og er tatt videre i Nasjonal Transportplan (NTP) 2022 -2033 med målsetningen om å halvere utslippene innen 2030 for oppfyllelse av Norges klima- og miljømål (Meld. St. 20). Det antas derfor at det politiske målet om at det fra 2025 bare skal selges utslippsfrie personkjøretøy og elektrifisering av fergeflåten gjennomføres.
Videreføring av disse politiske målene og virkemidlene fører til at de fleste av oss kjøper en el-bil og at nye og mer kritiske brukergrupper blir vanlig. De nye gruppene vi stille samme krav til el-bilene som til de gamle biltypene – de skal gå minst 50 mil og være lett å fylle opp igjen. Det skal være null tull og enkelt å forstå hvor og når det er billig å lade, og etter hvert må både rekkeviddeangst og ladekøer være borte fra vokabularet.
ITS Norway jobber for smartere, sikrere og bærekraftig transport. Les mer om dem her!
I tråd med dette bør bygging og utvikling av neste generasjons profesjonelle ladetjenester bli prioritet som nasjonale satsningsområder både på energi- og forbrukerområdet. Det vil etter hvert bli et betydelig marked for denne typen tjenester. Det er forventet at Tyskland vil installere 1 million ladestasjoner frem til 2030, og andre europeiske land følger etter. Dermed vil det etter hvert oppstå et europeisk marked for en ny lade- og tjenesteinfrastruktur. Norge vil ha et sterkt hjemmemarked en god stund fremover. Dette bør utnyttes til å industrialisere denne sektoren.
Mål med elbilpolitikken
Utfordringene for å lykkes med elbil-politikken knyttes til stort lokalt behov for ladestasjoner, begrenset av manglende lokal el-infrastruktur, tilgang på kraft og lagring. Det er antatt at behovet er annerledes for profesjonelle brukere (delebiler, leiebiler, taxi, flåter, ferger, etc.) som krever rask ladning på minst 150 kw/h, enn for elektrifisering av privatbilparken. Det viktig å forstå disse sammenhengene, inkludert tjenesteaspektet der ITS er viktig.
Etablering av ladestasjoner støttes sjablonmessig til søkere og det er tre store nettaktører som i hovedsak konkurrerer om energileveransene. Dette fører til forskjellige ladestandarder, mange forskjellige betalingsløsninger og uforutsigbar tilgang til og bestilling av ladning. Dette gjør handelssystemet leverandørstyrt, lite standardisert og oppleves som tungvint for forbrukerne.
ITS Norway arbeider for å utvikle, støtte og samordne ITS-utviklingen i Norge. Les mer om dem her!
Selv om det er i dag er få leverandører kan det antas at antallet vil øke betydelig som følge av elektrifiseringspolitikken i årene som kommer. Dette kan føre til enda flere løsninger basert på fysiske ladekontakter, ladestasjoner, betalingsløsninger, energileverandører og eiere av ladepunkter.
Hvordan kan vi sammen få til en forbrukerorientert innretning som forenkler og standardiserer ladning, samtidig som det legges grunnlag for en industriell bærekraftig satsning?
Vi må se på følgende faktorer:
· Avklare aktørbilde og roller
· Forretningsområde,
· Modenhet hos forbrukergrupper, energileverandører og distributører
· Markedsvurderinger – barrierer, trusler, fordeler og muligheter
· Vurdere realiteten i nasjonale grep (slik at Norske leverandører også kan eksportere tjenester eller teknologi som følge av dette)
· Batterifabrikker
Fra forbruk til produksjon
Som land har vi innovert, brukt teknologi og jobbet med regulering og lovgivning for å være et konkurransedyktig og viktig marked og for å posisjonere regionen i front i både Europa og i verden. Men likevel slapp vi ballen altfor tidlig med el-bils suksessen, industrialisering i kjølvannet ble ikke av. Kanskje vi trodde at markedet skulle regulere seg selv og at forbruket skaper produksjon.
Norsk elbilpolitikk må sies å være en suksess som har gitt gjenklang globalt. Denne tverrpolitiske satsning på elektrifisering har i dag medført at Norge har verdens høyeste andel batterielektriske kjøretøy i sin bilpark. Dette er fulgt opp av en tung satsing på maritim elektrifisering og forsøk med batteridrevne fly. Selv om batterielektrisk er bare en av flere typer utslippsfrie eller klimanøytrale drivstofftyper for kjøretøy og fartøy.
Nå ser vi igjen en optimisme og en mulighet til å optimalisere økosystemet når det gjelder e-mobilitet og batterifabrikker.
Vi har fornybar energi, vi har infrastrukturen og vi har som sagt reguleringen og lovgivningen på plass for å kunne ta steget fra forbruk til produksjon og tenke smart integrasjon.
Med batterifabrikker kan vi ta det neste steget videre og skape verdi i en marked som kommer få mye konkurranse, men også oppmerksomhet. Fremtiden er nullutslipp og der må vi være med å ta del i.
E-mobilitet er også multimodalitet
I tillegg er vi et land som tenker multimodalitet fra land til hav til fly gjennom smarte huber i både urbane og landlige områder.
Vi har jobbet og innovert med elektriske produkter og løsninger for å bidra til de stadig økende miljøutfordringer, men også transportutfordringer i både urbane og landlige områder. Det er ikke nok å bare tenke fremtidssikre teknologiløsninger, juridiske, standarder eller fysisk infrastruktur, men helhetlig tilpasning av løsninger som bidrar til et samlet transportnett og produksjon.
Derfor er batterifabrikkene vår mulighet nå i Norge og ta steget ut mot storskala industrialisering og bidra til de stadig økende transport utfordringene og ikke minst formerne. Autonome busser, micro mobilitet, elektriske fartøy og biler.
Vi har en god kjangs å nå den målsetning å halvere utslippene innen 2030 for å oppfylle våre klima-og-miljømål. Det krever en politikk som er tversektoriell og der man jobber samlet for et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem.
Les mer om ITS Norway og deres arbeid her!
Tekst av Jenny Simonsen og Trond Hovland, ITS Norway
