Norges første taksonomigrønne skole

Sandefjord kommune holdt ikke tilbake på noe da de planla ny skole. Når kommunen nå skal sette i gang med byggingen av nye Vesterøya skole blir de den første kommunen i landet som følger de strenge kravene i EU-taksonomien.

– Vi syns det er veldig kult at det er en kommune som er først ute med å bygge i tråd med EU-taksonomien. Det er et kjempehøyt nivå på kravene, og dette er et veldig ambisiøst prosjekt. Vi har holdt på med finansiering av grønne investeringer lenge, men her er vi på et enda høyere nivå, sier Venil B. Sælebakke, rådgiver for klima og grønn finans i Kommunalbanken. Kommunalbanken finansierer prosjektet med grønt lån, som blant annet innebærer lavere rente.

Venil B. Sælebakke

Rådgiver for klima og grønn finans Kommunalbanken

– Det har blitt bygget mange energieffektive bygg rundt om i landet som bidrar til lavere klimagassutslipp. Men hvis et bygg skal være i tråd med taksonomien, stilles det enda strengere krav, ikke bare til selve byggingen, men også til utslipp gjennom hele byggets levetid, sier rådgiveren.

Investeringer i bærekraftige prosjekter

EU-taksonomien er en definisjon på hva som skal til for at en aktivitet kan vurderes som bærekraftig. Den kan brukes som et verktøy for å styre kapital og investeringer inn i de prosjektene som faktisk er bærekraftige.

– I tillegg til at bygget skal være energieffektivt, stilles det også krav til materialbruk, hvor mye avfall fra byggeplassen som skal gjenvinnes og at verken byggeprosessen eller bygningen skal ha noen negativ påvirkning på vann, luft eller omgivelsene rundt bygget. Og så må man ha en plan for hvordan bygget kan resirkuleres ved endt levetid, sier Sælebakke.

Bygger for fremtiden

For det handler ikke bare om her og nå. Kommunene har stor innkjøpsmakt og gjør anskaffelser for titalls milliarder kroner hvert år. De investeringene kommunene gjør i dag skal være med inn i samfunnet 50 år frem i tid, altså langt inn i lav- og nullutslippssamfunnet.

– Vi er helt avhengige av kommunesektoren for å nå de målene Norge har forpliktet seg til. Derfor er vi glade for at Sandefjord går foran og legger seg på et så ambisiøst nivå på bærekraft. De viser hvordan kommunene kan spille en nøkkelrolle i den omstillingen vi skal gjennom, sier Sælebakke og viser til at erfaringene med prosjektet også kan gjøre det lettere for andre: 

– Vi er ikke bare en finansieringspartner, men også en kunnskapspartner. Vi ønsker å bygge opp kompetanse både hos oss og hos kunden, en kompetanse vi gjerne deler med andre kommuner som også vil realisere liknende ambisiøse prosjekter.

Ambisiøs klima- og energiplan

Christian Egeberg er eiendomssjef i Sandefjord kommune. Han forteller at kommunen har en klima- og energiplan der det står at kommunen skal redusere sine klimautslipp med 40 prosent innen 2030, og være klimanøytral i egen virksomhet innen 2050.

– Skal vi få til det, må vi rett og slett gjøre noen tiltak. Da vi fikk spørsmål om vi ville være med på dette pilotprosjektet, og få en gunstig låneavtale i Kommunalbanken, sa vi ja, takk, sier Egeberg. Han håper prosjektet også vil gi noen positive ringvirkninger i det lokale næringslivet.

Christian Egeberg

Eiendomssjef Sandefjord kommune

– Disse miljøkravene vil jo treffe dem om noen år. Dette prosjektet er en fin øvingsarena for våre bedrifter i lokalmiljøet. Og så er det en attraktiv satsning også for de store, nasjonale entreprenørene. Det er fin markedsføring å si at du har vært med på denne piloten.

Av Marte Frimand