Dette er et av fremtidsscenariene som Nordlandsforskning kom frem til da de fikk i oppdrag å hjelpe Nordland fylkeskommune med å tenke langsiktig.
– Fylkeskommunen ønsket at vi skulle tegne opp noen fremtidsscenarier om hvordan utviklingen i fylket kan bli frem mot 2050iforbindelse
med revisjon av fylkets arealpolitikk. Nå er vi snart ferdig med
rapporten der vi i hovedsak har laget fem ulike scenarier basert på FNs
bærekraftsmål, sier Leticia Antunes Nogueira, forskningsleder ved
Nordlandsforskning. Arbeidet gjennomføres i samarbeidet med konsulent
Jan Dietz.
Det første scenariet var et såkalt «nullalternativ». I dette scenariet fortsetter utviklingen akkurat som i dag. Dermed ender man opp med et Nordland i forfall og der befolkningen nærmest bare er konsentrert rundt en håndfull byer langs kysten. I det neste scenariet så de på hvordan fylket vil utvikle seg dersom de nærmest bare lot økonomiske hensyn bestemme. Heller ikke dette var særlig hyggelig. Næringslivet ville stort sett bare være kontrollert av utenlandsk kapital, og siden hver enkelt sektor i det offentlige ville være mest opptatt av sine egne budsjetter, ville det gi innbyggerne lite gjennomtenkte løsninger. Heller ikke i scenariet hvor bosetning og sysselsetting ble forsøkt opprettholdt ved hjelp av offentlige tiltak, eller i scenariet der natur og miljø dominerer alle avgjørelser, tegnes det noe særlig lystig bilde av fremtiden.
– Det er først når vi legger en balansert og harmonisk utvikling i pakt med fylkets og regionsentrenes egenart, næringslivets interesser og befolkningens behov, at scenariet blir balansert. Utviklingen i dette femte og siste scenariet er bærekraftig i vid forstand, og i tråd med FNs bærekraftsmål, sier Nogueira.
Leticia Antunes Nogueira
Forskningsleder ved Nordlandsforskning
Store forskjeller
Arbeidsmetodene som Nordlandsforskning har benyttet er flere. Blant annet har de intervjuet personer i de ti regionsentrene i Nordland og samlet innspill om hvordan de har opplevd utviklingen i arealutnyttelse og arealpolitikk i løpet av de siste 20-30 årene.
– Det var interessant å se forskjellene mellom regionsentrene, for det var store forskjeller i profilene eksempelvis mellom Narvik og Bodø. Dette avdekker at det er mange ulike forventninger og behov i fylket vårt. Imidlertid vil arealpolitikken favne alle og derfor er det viktig å få flest mulig innspill, sier Nogueira.
Et annerledes forskningsoppdrag
Dette oppdraget skiller seg fra mye annen forskning, noe Nogueira forklarer på følgende måte:
– Vanligvis forsker vi enten på hvordan noe er, eller på hvordan noe har vært. Det er mye vanskeligere å forske på fremtiden og forsøke å forutsi hvordan den kan bli. Oppdraget vårt var ikke å lage en nøyaktig fremstilling av fremtiden, men å gi noen bilder på hva som kan være mulighetene, basert på hvilken retning vi ønsker at utviklingen skal bevege seg i, forklarer hun.
Arealpolitikken utformes av fylkeskommunen, mens det er den enkelte kommune som lager planene basert på regionale og nasjonale retningslinjer.
– Derfor vil fylkeskommunen bruke scenariene som vi har utarbeidet i sine dialogmøter med kommunene. Dette arbeidet skal fylkeskommunen starte med i 2020.
Bryter ned bærekraftsmålene
Nordlandsforskning har også andre prosjekter der de gir lokale og regionale myndigheter innspill til hvordan de kan inkludere og relatere bærekraftsmålene i sine prosesser. I dette arbeidet er det viktig at beslutningstakere kjenner til spenningene som kan oppstå. For eksempel mellom miljøhensyn og økonomiske hensyn.
– Bærekraftmålene er globale føringer, mens gjennomføringen skjer på et lokalt nivå. Da er det viktig å forstå hva målene egentlig dreier seg om, og ha kunnskap om hvordan målene kan brytes ned til praktisk handling, avslutter Nogueira.
Av Tom Backe
