I 1903 inviterte professor Kristian Birkeland til en spektakulær forestilling i Kristiania. I Universitetets aula skulle han demonstrere sin nye elektriske kanon. Håpet var at representanter for den internasjonale våpenindustrien skulle fatte interesse, og at han selv skulle tjene store penger på sin oppfinnelse. I stedet endte forestillingen med en kraftig eksplosjon og total fiasko.
Ingen ble skadd, og professor Birkeland fikk allerede noen dager senere anledning til å snakke om lysbueprinsippene bak kanonen i en middag hjemme hos statsminister Gunnar Knudsen. Der traff han industrimannen Sam Eyde, som ble ytterst interessert da han skjønte at Birkelands teori kunne brukes til å trekke nitrogen ut av luften. Sammen startet de gjødselfabrikken Norsk Hydro som raskt vokste til å bli et av Europas største industriselskaper.
Banebrytende innovasjoner
I tillegg til Birkelands elektriske lysbuer har vi andre eksempler på store teknologisprang i norsk forskning – for eksempel de berømte Ugelstad-kulene. Bittesmå likeartede plastkuler som kunne brukes i LCD-skjermer og ikke minst i medisinsk behandling, særlig på kreftfeltet, og som danner grunnlaget for industriell virksomhet over hele verden. I dag foregår det mye forskning i Norge som gir banebrytende innovasjoner – som for eksempel fisjonsenergi og el-fly basert på hydrogen.
Svært mange norske arbeidsplasser eksisterer takket være forskning og innovasjon. Men det er ingen grunn til å hvile på laurbærene – vi må fortsette å satse på kunnskapsutviklingen for at vi skal skape nye jobber og velferd for fremtiden. Vi står overfor en svært stor omstilling, der vi også må sørge for at alle veivalg – store og små – går i miljøvennlig retning.
Forskning lønner seg
Her har Norge en særlig utfordring i årene som kommer. Vår næringsstruktur er rigget slik at bedriftene våre totalt sett forsker mindre enn i sammenlignbare land. Justerer vi for våre råvaretunge næringsveier, ligger vi imidlertid langt fremme i mange sektorer. Ser vi på mindre og yngre bedrifter, hevder Norge seg godt når det gjelder forskingsbasert næringsutvikling, særlig innenfor tjenestesektoren. Disse bedriftene er godt rustet til å møte fremtiden.
Derfor er det politisk omforente målet om å øke næringslivets forskningsinnsats viktig og riktig. Bedriftene må oppmuntres til å forske og til å heve sin kompetanse. Forskerhodene våre trenger tettere kobling til folk med forretningsteft og kapital. Vi som jobber i Forskningsrådet er veldig opptatt av å bygge opp om forskningen og innovasjonen vi trenger, og skape mulighetene for omstillingen vi står overfor. Slik kan vi stimulere både etablerte bedrifter og de som ønsker å starte noe nytt. Forskning lønner seg.
Av Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet
