Norge står overfor en formidabel omstilling i energisektoren. I dag opplever industrien og husholdningene høye, uforutsigbare og ubehagelige strømpriser.
Norge forpliktet seg i 2016 til Paris-avtalen, og har nå som mål 55 prosent reduksjon av klimagasser i 2030 med utgangspunkt i 1990. Nå har vi klart å redusere utslipp med fire prosent. Det er syv år siden Paris-avtalen, og det er syv år til 2030-målene skal være oppfylt.
Nils Klippenberg
Siemens AS
Hans Petter Rebo
Bransjesjef / Director – Electro and Energy
Mer fornybar kraft
Hvordan løse klimakrisen og energikrisen, og samtidig bygge industri? Dette er i fokus for Norsk Industri, og sammen med DNV utvikler vi rapporten Energy Transition Norway om energiomstillingen. 2022-rapporten ble lansert i november, og det er flott å se at Energikommisjonens nylig fremlagte rapport har de samme konklusjonene. Vi må ha mer fornybar kraft, vi må bygge et sterkere strømnett – og vi må gjøre det nå.
Norge må oppnå mye mer energieffektivisering i industri og husholdninger, og her trenger vi innovative modeller for å stimulere til investeringer. Fornybar kraft må bygges raskt og i stort omfang. Vi må opp fra dagens cirka 140 TWh opp mot 300 TWh i 2050. Sol kan lett rulles ut og vil bidra noe gitt fornuftige reguleringer. Vannkraften kan forbedres og utøkes med cirka 10 TWh, men her bremser skatteregimet og lange konsesjonstider. Vind på land er fornuftig og relativt sett rimelig. Her må det skaffes nye innovative samarbeidsmodeller som gjør dette attraktivt for kommuner.
Trenger forutsigbarhet
Havvind, enten fast eller flytende, er den viktigste enkeltkomponenten som kan sikre tilstrekkelig kraft for Norge. Samspillet med aktører på havet og fiskerinæringen vil løses, miljø- og naturhensyn skal tas hensyn til på en god måte. Vi har teknologi i dag for å komme i gang med Sørlige Nordsjø II og Utsira. Men, vi må ha nok energi slik at prisene normaliseres. Derfor må SN II bygges ut med 4,5-6 GW og Utsira med 1,5 GW. Industrien trenger forutsigbarhet i opprampingen av havvind og et krevende hjemmemarked som gjør at vi kan bli verdens beste. Prosjekter betyr å løse utfordringer. Kompetanse bygges og innovasjoner utvikles når vanskelige oppgaver skal løses. Teknologiske innovasjoner drar oss ned på kostkurven og norsk industri blir konkurransedyktig internasjonalt. Dette gjelder for sol-, vann- og vindbasert kraft samt styring og utnyttelse av ressurser.
Teknologiske miljøer driver innovasjon hver dag. Det vi virkelig trenger for å lykkes med å løse klimakrisen og energikrisen er innovasjon, nytenkning og beslutningsevne hos politikere og regulerende myndigheter.
Av Hans Petter Rebo og Nils Klippenberg
