Pandemien har for de aller fleste ført til en endring i hverdagen – med hjemmekontor, begrensninger på arbeidsplassen, og fokus på smittevern. Eksperter tror endringene har kommet for å bli.
Mari Skogland
Interiørarkitekt med doktorgrad i aktivitetsbasert arbeidsplassløsning
– Da pandemien kom ble arbeidshverdagen radikalt annerledes for veldig mange, sier Mari Skogland, interiørarkitekt med doktorgrad i aktivitetsbasert arbeidsplassløsning.
Smittevern og sosiale restriksjoner førte til nye fysiske rammer for arbeidsplassen, hvor ansatte ble sendt hjem, med konsekvensen av å måtte lære å bruke teknologi og samarbeide på en helt ny måte.
– Det har vært en bratt læringskurve, men for mange har det endret synet på hvordan man kan arbeide i fremtiden.
Opplevelsen har likevel vært veldig varierende, mener hun.
Erfaring for fremtiden
– Dette avhenger av hvilket arbeid man gjør, og hva slags behov stillingen har. For mange har det gått fint, og man har sett gevinstene av hjemmekontor og digitalt samarbeid. Andre har hatt mer ulemper – eksempelvis de som trenger tett dialog med kollegaer og kunder.
Disse erfaringene må bli brukt i morgendagens organisering av arbeidsplassen, mener Skogland.
– Det vi ser er at kontoret er en viktig samhandlingsarena. Hjemmekontor og digital kommunikasjon fører gjerne til at man ikke får med seg ting på samme måte. Mye kan skje ved hjelp av teknologi, men noe samhandling fungerer fortsatt best fysisk.
I tillegg er arbeidsplassen en fin arena og møteplass for å bygge sosiale relasjoner, og samhandling er avhengig av å ha gode, mellommenneskelige forhold, påpeker Skogland.
Hun tror likevel at det fremover vil bli mulighet for å jobbe hjemmefra i økt grad, og at denne fleksibiliteten er noe både ansatte og ledere kan dra nytte av. Likevel må arbeidsplassen være attraktiv for individuelt arbeid, og ikke kun for samhandling.
For å gjøre arbeidsplassen relevant for tiden etter pandemien, mener Mari Skogland det er behov for flere og mer varierte rom, som favner over det varierte behovet ansatte har i løpet av en arbeidsdag.
Feil prioritering
Mange tradisjonelle kontorløsninger har også lav arealeffektivitet, forteller Skogstad videre.
– Forsking viser at det i snitt bare er en tredjedel av de ansatte som er til stede ved kontorlandskapet, dette samtidig som mange rapporterer om økt behov for møterom og steder for samhandling. Erfaringene fra pandemiåret har vist hvor viktig kontoret er som samhandlingsarena. I fremtiden bør tilbudet av arealer på kontoret bedre gjenspeile det faktiske behovet.
For å gjøre arbeidsplassen relevant for tiden etter pandemien, mener Skogland det er behov for flere og mer varierte rom, som favner over det varierte behovet ansatte har i løpet av en arbeidsdag.
– Smittevern kommer til å være viktig også etter at pandemien har mindre alvorlige ringvirkninger. Her kan fleksibelt arbeidssted, og muligheten for å jobbe hjemmefra, være et viktig tiltak for å unngå smittespredning hvis ansatte eller familien til ansatte er syke.
Samtidig vil smittevern være en viktig del av kontormiljøet, forklarer hun.
– Dette kan tilrettelegges gjennom avstand. Kanskje ikke å ha en 2-meters-regel, men at landskapet har en jevn fordeling uten altfor store samlinger og klynger. Store møter kan også foregå digitalt.
Selv om pandemien veltet opp ned på arbeidshverdagen til mange, mener Skogland at situasjonen bare akselererte en utvikling de allerede så innen organisering av arbeidsplassen.
– I bunn og grunn handler det om å være fleksibel, og legge opp til varierte muligheter.
Tekst: Morten Risberg
