Mange snakker om «den nye normalen», den som skal komme etter korona. Problemet er at den finnes ikke. Det finnes ikke en normal.
Even Bolstad
Daglig leder i HR Norge
I stedet vil vi få større mangfold og mer nytenkning i hvordan vi innretter ting som arbeidstid, arbeidssted og grenseflatene mot det som er fritid. Kanskje er heller ikke normalen så ny heller. I hvert fall ikke hvis vi i det lange bildet ser på industrisamfunnet som en historisk parentes.
I mars 2020 kom korona. Det første ramaskriket var at vi ikke fikk dra på hytta. Som i seg selv forteller hvordan vi har flyttet default for hva vi mener med jobb. Mange er på hjemmekontor. Noen er allerede bekymret for at vi har det så godt hjemme at det blir vanskelig å komme tilbake til kontoradressen når koronabølgen ebber ut. Eiendomsbransjen holder pusten. I hvert fall de som har korte leiekontrakter.
Ble en katalysator
Mange vil tenke annerledes. Hvorfor skal vi egentlig på jobb? Hvor store arealer trenger vi? Bør vi tenke møteplass mer enn kontorareal? Kan for eksempel vi på Hadeland utvikle coworkingspace for å tilfredsstille de sosiale behovene til sindige hadelendinger? Kan virksomheten finne en utappet talentpool et sted med kompetente medarbeidere og svakt utviklet næringsliv? Kan vi finne helt nye måter å sy sammen interne kolleger og eksterne ressurser, slik at vi rett og slett må redefinere hva vi kaller en «organisasjon»? Må arbeidsmiljøloven og tariffavtaler endres fordi terrenget til syvende og sist alltid styrer kartet, ikke omvendt?
Vi jakter på svaret om hva som blir den nye normalen. Svaret er i hvert fall at vi ikke vet. Korona ble en katalysator. Ting er i endring. Salige Kurt Lewin snakket om Unfreeze, Change, Freeze – en endringsmodell mange har prøvd å få til, men hvor slett ikke alle har lykkes. Nå er det mye unfreeze der ute. Stadig færre vil tilbake til der vi kom i fra; den gamle normalen hvordan den enn defineres. Det er mange som dytter på.
Fantastiske muligheter
For all del: Noen vil ikke oppleve den store forskjellen fra der vi var før korona. Men for mange vil vi se et tydelig sprang. Kanskje mot noe som ligner mer på det gamle bondesamfunnet enn regimet som ble bygget opp i takt med industrialiseringen. I så tilfelle er sirkelen lukket.
Virksomheter som tilbyr gode arbeidsplasser, blir fremtidens vinnere. Med sikkerhet, rettigheter og tillit i bunn, og fleksibilitet og utviklingsmuligheter på toppen. Vi trenger solide rammer som stopper dem som ikke vil andre vel. Vi må også bremse dem som ikke er i stand til å verne seg selv. Men for de fleste er utgangspunktet stikk motsatt. Vi er inne i en fase hvor mange eksperimenterer og lærer. Norge har fantastiske muligheter til å gå i front, utnytte mangfold og utvikle en rekke gode normaler. Til glede for virksomheten, den enkelte og samfunnet. Til en viss grad takket være og langt ut over tiden med korona.
Av Even Bolstad, daglig leder i HR Norge
