Plast som ikke blir sortert, går til forbrenning. Ved forbrenning, produseres det rundt tre kilo CO2 per kilo plast. Polymertrade ønsker å bremse dette utslippet, ved at mest mulig av plastavfallet finner veien tilbake til kretsløpet.
– Vi eksporterer plastavfall til en rekke gjenvinningsanlegg i Nord-Europa. Vi henter også produksjonsavfall hos bedriftene, og leverer det tilbake som plastråstoff de kan bruke på nytt, sier Per Haakonsen, daglig leder ved Polymertrade.
Per Haakonsen
Daglig leder ved Polymertrade
Haakonsen forteller at de også kan bidra med rådgivning til bedrifter og innsamlere om hvordan de kan sortere plasten selv. Med kontorer både i Skien og i Trondheim, er Polymertrade tett på bedrifter over hele landet.
– De aller fleste norske bedrifter er interessert i å få plasten sin gjenvunnet. Det kan variere litt hvilke muligheter de har, men som regel finner vi gode løsninger. Det er sjelden vi må melde pass, sier han.
Kun seriøse aktører
Det er begrensede muligheter for gjenvinning av plast i Norge, og mye sendes til utlandet. Haakonsen forsikrer at de kun samarbeider med lønnsomme og kvalitetsbevisste plastgjenvinningsbedrifter.
– Vi garanterer at plastavfallet behandles av seriøse aktører, sier han.
Samarbeider med Grønt Punkt
– Vi samarbeider med Grønt Punkt om å hente den blandede plasten fra kommunenes gjenvinningsstasjoner og levere den til sortering og gjenvinning, forteller Haakonsen, og legger til at de eier 40 prosent av sorteringsanlegget UAB RetroPlast i Litauen.
– Av de rundt 30.000 tonnene med plast vi har sendt til materialgjenvinning i år, går rundt 8.000 tonn til Litauen. Det forventes et større volum neste år. Dette er plastfraksjoner som ellers ville gått til forbrenning, sier han.
Sirkulær økonomi i praksis
– Dette plastavfallet går i dag til forbrenning. Vi ønsker å lage plastsokler av dette materialet. Slike sokler importeres det flere tusen tonn av til Norge hvert år. Med andre ord, så importerer vi i dag andres avfall, sier Haakonsen.
I et annet prosjekt jobber Polymertrade med å lage plastposer til avfallshåndtering av norsk husholdningsplast. Disse posene ønsker de å tilby norske kommuner.
– Dette tror jeg vil være et positivt og pedagogisk riktig bidrag for kommunene, ved at de kan fortelle innbyggerne at avfallsposene er gjenvunnet av eget avfall, sier Haakonsen.
Fakta
– I 2021 sender vi cirka 30.000 tonn plastavfall til materialgjenvinning, derav cirka 5.000 tonn gjenvinningsstasjonsplast.
– I samarbeid med Grønt Punkt Norge sørger Polymertrade for at miljøstasjonsplasten blir gjenvunnet til produkter av høy kvalitet istedenfor å gå i restavfall.
– Når ett tonn plast fra gjenvinningsstasjoner sendes til energigjenvinning skapes det cirka tre tonn CO2.
Fordeler med manuell sortering før videre mekanisk behandling
– Det sorteres ut renere og flere fraksjoner som naturell, blandfarget og sort folie hver for seg, noe som ikke gjøres i automatiske prosesser.
– HDPE separeres i to fraksjoner for å kunne gå til mer høyverdig anvendelse.
– PS,PVC etc. er fraksjoner som synker i vask og vil normalt bli avfall i automatiserte prosesser.
– Sortfarget materiale går ikke tapt, slik det gjør i de fleste sorteringsprosser basert på IR-scanning.
Av Marte Frimand
