Dødeligheten i oppdrettsnæringen: – Vi kan redusere fiskedødeligheten ved å ta i bruk kunstig intelligens

Et norsk teknologiselskap har utviklet et styringssystem basert på avansert AI-teknologi. Styringssystemet kan redusere dødeligheten blant oppdrettsfisk med opptil 50 prosent.

Høy fiskedødelighet er et problem i norske oppdrettsanlegg. 2022 var rekordår med 58 millioner død oppdrettsfisk. Det er det høyeste tallet noen gang. 70 prosent av dødeligheten skjer som følge av stress under trengingsoperasjoner når fisken skal avluses eller flyttes.

Fishwell Technology har derfor utviklet et styringssystem for å måle stressnivået hos fisken i forbindelse med trengingsoperasjoner. Systemet som kalles Stress-detection, skal gjøre det enklere å styre operasjonen og forhindre panikk blant fisken. Fishwell & Stress-detection har fått stor oppmerksomhet, og ble i januar i år tildelt Gründerprisen på Aqkva-konferansen i Bergen.

– Fokuset vårt er fiskevelferd. Vi jobber for å redusere dødeligheten og for at fisken skal ha det bra, sier Kjell Wiik, administrerende direktør i Fishwell Technology.

Kjell Wiik

CEO i Fishwell Technology,
monterer Fishwell-system

Kunstig intelligens

Stress-detection er basert på avansert AI-teknologi og maskinlæring. Styringssystemet mottar data fra ulike kilder og bruker denne informasjonen til å måle stressnivået hos fisken. Det mest sentrale er analysen av videostrømmen. Ved å filme vannoverflaten og se hvordan fisken beveger seg, kan man måle hvor stresset fisken er. Også oksygennivået er viktig. Dersom oksygennivået dropper, er det tegn på at fisken er stresset.

– I tidlig fase tok vi blodprøve på ti og ti fisk under trengingsprosesser og så på kortisolnivå, intensitet og dødelighet i forhold til hva vi så i overflaten. Dette brukte vi ett og et halvt år på, hvor vi jobbet tett sammen med Intership, Nordlaks og Hofseth International, sier Wiik.

Mindre stress betyr mindre fiskedødelighet

Ved å måle stressnivået, vil man kunne utføre trengingsoperasjoner på en mer skånsom måte slik at man unngår at fisken får panikk og skader seg eller dør.

– Du tilpasser hvor tett fisken er, altså hvor mye du komprimerer nota. Dette kan du regulere i løpet av et par–tre sekunder. Ofte fortsetter du å pumpe, men slakker litt. Da roer fisken seg rimelig raskt. Det handler om å få fisken til å svømme sammen og ikke mot hverandre, sier Wiik.

Når fisken får panikk, blir det mye plask. Det er denne panikken Stress-detection skal forhindre. Bruk av kunstig intelligens og big data kan bidra til å styre denne trengingsoperasjonen slik at den blir mer skånsom.

– Fishwell leverer også digital telling av dødfisk, som er et viktig referansepunkt med tanke på fiskens helse og robusthet ned på merdenivå. Daglige og historiske dødfisktall, i tillegg til andre data som vi innhenter, gir verdifull innsikt for kontinuerlig forbedring og evaluering av trengningsoperasjonene gjennom Stress-detection.

Det er når det blir stor panikk at fisken dør, fordi hjertet ikke tåler det eller fordi den påføres skade når den svømmer i nota eller i hverandre. Et lite skrubbsår kan fort bli til et stort vintersår.

– Vi har mer enn ti måter å analysere fisken i overflaten på og hvordan denne panikken starter, for den brer seg fort. Hvis du får fisken til å bevege seg normalt, kan du minske dødeligheten fra 30 til 50 prosent. Dette er en teknologi som vil redusere den høye dødeligheten i oppdrettsbransjen, sier Wiik.

Samarbeider med FLS

Fishwell Technology samarbeider i dag med FLS.

– FLS har avluseren FLS Caligus R-Series som blir regnet for å være svært skånsom. Der FLS har sin avluser installert, kan vi montere Stress-detection for å optimalisere håndteringsprosessen. Dette er to systemer som fungerer svært godt sammen, sier Wiik.

Begge selskapene er opptatt av å optimalisere fiskevelferden og redusere fiskedødeligheten.

– Bransjen må gjøre noe for å redusere dødeligheten. Det er viktig for hele næringen, avslutter Wiik.

Av Sissel Nilsen