Havbruksnæringen står overfor flere større utfordringer knyttet til å sikre en mer bærekraftig vekst og forvaltning som ivaretar miljø og fiskevelferd.
Nøkkeltall for næringen viser at eksisterende åpne produksjonsplattformer ikke kan understøtte den nasjonale ambisjonen til bærekraftig vekst fremover. De siste årene har norsk oppdrettsnæring sakket akterut både i forhold til biologisk prestasjon, konkurransekraft og i særdeleshet dyrevelferd. Det haster derfor å etablere en ny produksjonsplattform som ivaretar samfunnets forventning til næringen.
I norsk havbruksnæring satses det på innovasjon og utvikling av ny teknologi for å møte oppdrettsnæringens areal- og miljøutfordringer. Introduksjon av lukkede produksjonsenheter er en av teknologitrendene det satses på, og det har de senere år blitt lansert og utprøvd en rekke innovative løsninger i denne retningen. Felles for alle disse løsningene er at de er klimasmarte og gir et bedre lokalt og globalt miljøavtrykk. Oppdrett i lukkede anlegg i sjø er i mange sammenhenger vist til som en ønsket teknologiretning og som vil bidra til vekst i norsk lakseproduksjon, uten eller med liten påvirkning av omliggende miljø.
Åpner for betydelig vekst
Flytende lukket oppdrett er særlig egnet for lokalisering i Norge med naturgitte fortrinn som rent vann, egnet sjøtemperatur, en beskyttet kyst og dype fjorder. Flytende lukket oppdrett i sjø bygger videre på den kompetanse oppdrettsnæringen har fra konvensjonelle åpne merder. Teknologien åpner for betydelig vekst i norsk oppdrettsnæring ved at den også kan kombineres med åpne merder. Hybridløsninger der laksen går i lukkede anlegg til den har en vekt på 0,5 -2,5 kilo (postsmolt) og deretter overføres til åpne merder, reduserer tiden fisken oppholder seg i åpne merder, og reduserer risiko for lus og alger og påvirkning av omkringliggende miljø. Benyttes en tillatelse til produksjon av postsmolt, kan den eksempelvis forsyne fem ordinære matfisktillatelser med en-kilos fisk per år.
Miljøfleksibilitetsordning
Flytende lukket oppdrettsteknologi har mange fordeler, herunder ingen reproduksjon av lus, redusert miljøpåvirkning, sikkerhet med hensyn til rømming, og gode vilkår for vekst og fiskevelferd gjennom kontroll med vannkvalitet. Det eksisterende regelverket for oppdrettstillatelser skiller per i dag ikke på verken teknologivalg eller miljøpåvirkning. Det er derfor hevet over enhver tvil at vi har bruk for en ny tillatelsesordning (miljøfleksibilitetsordning) som gir incentiver til innovasjon og investering i ny teknologi som påvirker miljøet i mindre grad enn dagens produksjonsløsninger.
Lukkede oppdrettsløsninger i sjø vil stimulere næringen til å ta hele kysten i bruk, slik at vi sikrer økt produksjon, sysselsetting og verdiskaping i alle produksjonsområdene langs kysten. Samtidig er det avgjørende at en slik ordning etableres med klokskap og innsikt for ikke å svekke den verdiskapning som skjer langs kysten der åpen merdproduksjon fortsatt utgjør bærebjelken for havbruksnæringen – og sannsynligvis vil gjøre det i mange år fremover.
