Myndighetene og havnæringene må samarbeide for å finne mer bærekraftige alternativ.
– Skal man lykkes i å nå 2030-målene, så må man ta i bruk havet, men det må skje på en smartere måte enn det vi gjør i dag, sier Erik Giercksky, leder for UN Global Compacts internasjonale havarbeid.
Havet er en viktig del av verdensøkonomien. Hele 80 prosent av alle varer flyttes på kjøl på verdenshavene, omtrent en tredel av verdens energi produseres offshore, og sjømat utgjør en betydelig del av verdens matfat.
Erik Giercksky
Leder for UN Global Compacts internasjonale havarbeid
Havnæringene spiller en sentral rolle
– Ser vi fremover, vil havnæringenes løsninger være helt avgjørende for at vi skal nå klima- og bærekraftsmålene, sier Giercksky. Vi må gjøre mer i havet, men det må gjøres smartere og med et mindre fotavtrykk.
Tidligere har det vært for lite fokus på havet. Det har vært brukt som en søppelplass for kloakk, industriutslipp og ikke minst plast og avfall. Havets helse er også et av klimaendringenes første offer.
– Havet har også vært dårlig regulert. Det som gjelder for eksempel for oppdrettsnæringen i ett land er annerledes regulert i et annet, så vi prøver å hjelpe både myndigheter og næringsliv å etablere standarder og prinsipper for sektorene, sier han.
– God havforvaltning er avgjørende for å kunne investere langsiktig. Både under klimatoppmøtet i Glasgow og UNEA-møtet i Nairobi, så vi hvordan land nå ønsker å styrke internasjonalt samarbeid og regelverk.
– Fra vår side jobber vi med næringslivet og arbeidstakerorganisasjoner for å styrke internasjonal havforvaltning. Her er Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi et viktig initiativ.
– Det som er interessant, er at Norge har kompetanse og kapasitet til å kunne være ledende aktør i denne omstillingen, vi har en komplett havklynge med ledende internasjonal kompetanse. Også utviklingen av standarder, regler og politikk kan eksporteres, den norske modellen med trepartssamarbeid, som inkluderer arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter, er en tilnærming jeg tror er grunnleggende for å lykkes, sier Giercksky.
Norge har en teknologiledende maritim flåte, og har lenge vært ledende på lakseoppdrett, offshore olje og gass, flytende installasjoner, spesialskipsfart og tjenester som forsikring, finans og klasseselskaper.
Holdningen til bærekraft har endret seg
De siste årene har det vært en markant holdningsendring innen havnæringene. Bærekraft og klimamål er gått over fra å være noe som kanskje ble nevnt i årsrapporten, til å bli noe som tas på alvor av bedriftenes finansdirektører.
– Vi ser heldigvis en stor appetitt i finansmarkedene på å investere i grønne og bærekraftige løsninger, sier Giercksky.
I 2019 introduserte UNGC et rammeverk for bærekraftige havinvesteringer sammen med Verdensbanken, the Blue Bond Framework. Dette rammeverket gjør det mulig for havgående bedrifter med bærekraftige prosjekter å utstede blå obligasjonslån.
– Skal finansdirektører attrahere penger i markedet, så må de vise sine investorer at de er attraktive på bærekraftsløsninger. Dette er vannskillet i bærekraftsarbeidet, sier Giercksky.
I dag forventer investorene og kundene lavest mulig utslipp. Vitenskapsbaserte klimamål er derfor blitt en viktig del av finansieringen og tvinger havnæringene til å ta bærekraftige valg.
– Vi trenger gode reguleringer og forutsigbare politiske forpliktelser, men kommer ikke i mål med politikk alene. Vi trenger bedriftenes evne til å investere, innovere og operere i havet, avslutter Giercksky.
Av Sissel Nilsen
