På biogassanlegget Frevar KF Biogass har samarbeidet med Cellwood Machinery medført en ny æra. Siden nytt utstyr ble installert har uønskede partikler som glass, grus, metall og plast blitt minimert, og ulykker er nå stort sett ikke-eksisterende.
— Tidligere hadde vi akutte problem hver dag. Nå har vi ingen driftsstopp i det hele tatt. Det er en helt ny verden, sier Raymond Jørgensen, prosesspesialist ved anlegget.
Frevars biogassanlegg i Gamle Fredrikstad ble åpnet i 2013. Her mottar det kommunale selskapet rundt 100 tonn næringsavfall hver dag, både i form av emballert matavfall fra grossister og flytende substrat. Sluttproduktet er biogass som primært brukes som drivstoff til busser, og slam som benyttes for å bedre jorden til norske bønder.
Allerede i 2015 identifiserte man et behov for forbedringer i anlegget.
— I starten hadde vi bare en hammerkvern som knuser og grovsorterer substratet. Det innebar at vi fikk store mengder plast, metall, grus og glass i systemet som slet på utstyret og skapte store avsetninger på bunnen av tankene – som forårsaket mye driftsstans og store skader på rørene. Dette kostet oss nesten en million kroner i året, sier Torbjørn Bakke Henriksen, prosjektleder for oppgraderingen.
Den beste løsningen
Han sier at selskapet på et tidlig tidspunkt bemerket at Cellwood Machinery så ut til å ha den beste løsningen for Frevars behov.
— Vi hadde blant annet kontakt med Peter Ek, og førsteinntrykket ble forsterket etter å ha besøkt referanseprosjekter i Växjö og hos HRA, Hadeland og Ringerike Avfallsselskap. Kombinasjonen av finrensning og siling var akkurat det vi trengte, fortsetter han.
Ved å gjennomgå anlegget, utnytte eksisterende tankstørrelser, og ved å fjerne utstyr som ikke lenger var i bruk klarte vi å skape mer plass og dermed senke investeringskostnadene markant.
Jevnere gjennomstrømming
Cellwood Machinery vant den offisielle anskaffelsen, og ordren landet på syklonenheten HDC25 og respirasjonsenheten GRS1000. Utstyret ble installert med kobling til nye mottakelsesenheter hvor lastebilene nå kjører inn på en brygge under tak. Det flytende substratet tømmes i en 180 kubikkmeter stor tank som har redusert tømningstiden fra én time til 15 minutter.
— Nå opplever vi nesten aldri kø, og alle leveringene kan skje i løpet av en normal arbeidsdag når anlegget er bemannet. Dermed har vi bedre kontroll over hva som kommer inn, sier Bakke Henriksen.
Ved anbefaling fra Cellwood ble syklonenenheten først plassert på anlegget. Her skilles nå tyngre partikler fra substratet som deretter avvannes ved hjelp av sandavvannere. Halvparten av substratet rengjøres igjen før det går videre til respirasjonsenheten. Her siles substratet fra plastrester, i tillegg til at alle partikler som er større enn seks millimeter separeres og avvannes før det transporteres til en container.
— Vi visste at vi hadde store mengder partikler i substratet. Tidligere kunne vi høre raslende lyder i rørene, noe som omtrent er helt borte nå. Alle operatørene er positivt overrasket og vi har fått en helt annen hverdag med færre problemer. I tillegg har varmeveksleren siden oppgraderingen ikke skapt de samme plagene som før, sier Bakke Henriksen.
Men mest overraskende er den store mengden plast.
— Det er mye mer enn vi trodde. Vi er nesten sjokkerte over hvor mye plast som ble borte i råtnetanken. To-kubikk-containeren hvor avfallet ender opp, tømmes nå flere ganger daglig, og vi har det reneste substratet vi noensinne har hatt, tilføyer Jørgensen.
Miljøgevinster
Det nye anlegget er i stand til å ta i mot 200 tonn flytende substrat hver eneste dag, noe som har økt kapasiteten betraktelig.
— Inntil videre tar vi i mot den samme mengden som før. Men med en mye jevnere produksjon har vi totalt sett økt produksjonen av salgbar biogass. Takket være den gode kapasiteten kan vi også finrense substratet i hygieniseringen, og ta ut enda mer avfall, sier Bakke Henriksen.
Et rent substrat innebærer færre problemer og en mer effektiv forråtnelsesprosess samt et renere og mer ettertraktet slam.
— Forskning viser at slam fra matavfall er et av de mest næringsrike jordforbedringsmidlene og at det har en stor effekt på vegetasjonen. Vi har god omsetning på vårt slam, og denne fortjenesten går til bøndene og miljøet, fortsetter han.
Forbehandlingen skjer kontinuerlig, og Frevar KF er ett av få forråtningsanlegg i Norge som bruker termofil forråtnelse med en høyere temperatur enn den mer utbrede mesofile prosessen. Få driftsproblemer betyr færre situasjoner som krever at man åpner utstyret, som også fører til mindre lukt.
Godt samarbeid
— Cellwood Machinery utmerket seg tidlig, og deres gode referanser bekreftet inntrykket. Etter det gode samarbeidet og ikke minst resultatene av tre måneders drift, er vi utelukkende positive. Dette er ingen standardleveranse. Vi hadde en idé om hvordan anlegget skulle se ut, og Cellwood kom med fornuftige innspill. Vi er virkelig fornøyd med Cellwood og samarbeidet med Jani, sier Bakke Henriksen.
Prosjektingeniør Jani Juntunen bekrefter det gode samarbeidet, og hvordan partene sammen resonerte seg frem til den beste løsningen for Frevar. Tre måneder etter installasjonen kom Jani på besøk for å følge opp, og konstaterte at slitasjen på utstyret foreløpig var minimal.
— Vi gjør en ny kontroll om et halvt år. Inntil videre ser det veldig bra ut, sier Juntunen.
Frevar ser allerede nå på mulighetene for å leie syklon for rensing av substratet i røykkammeret, hvor de har hatt store problemer med sedimentasjon.
