ESG er betegnelsen på miljø (Environmental), sosiale forhold (Social), og eierstyring og selskapsledelse (Governance). ESG er en viktig del av et selskaps arbeid med compliance. Både i Norge og i EU er det i ferd med å komme regelverk som stiller tydeligere krav for å handle og rapportere på blant annet miljø og samfunnsansvar. For selskaper som enda ikke har satt ESG på agendaen i sitt compliance-arbeid, er tiden inne.
Et selskaps arbeid med ESG drives fremover av ulike reguleringer på
området og gjennom krav fra omverden. I økende grad vil eiere at
selskapet skal legge ESG inn i strategien for å sikre langsiktige
finansielle resultater, og investorer bruker ESG til å ta beslutninger
om fremtidige investeringer. I tillegg vil ansatte, kunder,
samarbeidspartnere, og andre interessenter kreve at et selskap holder
høye standarder for miljø, sosiale forhold og eierstyring før de knytter
seg til virksomheten.
Økende ESG-regulering
Det skjer en interessant utvikling rundt arbeidet med ESG og compliance. Reguleringene rundt ESG blir flere og mer omfattende, og lovgiver tar ansvar i større grad for å sikre at et selskap drives etisk og ansvarlig. Både i Norge og i EU kommer det lovgivning fremover som selskaper fra ulike bransjer med fordel kan følge med på.
EUs nye regelverk
EU leder an arbeidet med regelverk rundt klima, miljø og samfunnsansvar. Et eksempel er finansbransjen som står overfor en grønn reguleringsbølge. EU har blant annet kommet med nye regler for ikke-finansiell rapportering og klimarapportering, en EU-standard for grønne obligasjoner og den såkalte «taxonomy» reguleringen som trer i kraft i 2021. Sistnevnte gir felles kriterier for å vurdere om økonomiske aktiviteter er bærekraftige eller ikke.
EU la også denne måneden frem et forslag til en ny klimalov, for å gjøre målet om et klimanøytralt EU innen 2050 juridisk bindende. Denne vil kunne stille tydeligere regulatoriske krav til å redusere utslipp. Det er planlagt flere slike reguleringer fra EU, som vil ha påvirkning på norsk næringsliv gjennom EØS-avtalen.
Ny norsk åpenhetslov
I Norge har eksempelvis en ny «Åpenhetslov» akkurat ligget ute til høring, og loven vil påvirke flere ulike bransjer. Lovforslaget omhandler åpenhet om en virksomhets leverandørkjeder, og inneholder både en kunnskaps- og informasjonsplikt. Selskap skal kunne svare på spørsmål om menneskerettigheter og arbeidsforhold i leverandørkjeden, og har plikt til å offentliggjøre informasjon om en forbrukervares produksjonssted. Forbrukertilsynet skal kunne gi dagbøter til selskapene som bryter med informasjonspliktene.
Compliance-ansvaret
Slike nye regelverk i EU og Norge vil kunne ha stor betydning for ulike bransjer, og det er nyttig å holde et øye med denne type reguleringer i selskapets arbeid med compliance. Å være tidlig ute med å implementere endringene vil være en fordel, for å kunne planlegge og gjennomføre eventuelle omstillinger over en lengre periode.
En viktig del av compliance-arbeidet blir fremover å påse at virksomheten har gode prosesser for å følge opp nye reguleringer rundt ESG i virksomheten. I tillegg bør kunnskapen om nye reguleringer spres internt til både ledelse og de ulike forretningsområdene, slik at regelverk blir implementert på best mulig måte. Selskapet må samtidig sørge for at data i virksomhetens ESG-rapportering er pålitelige og korrekte.
ESG bør også være en del av virksomhetens løpende risikovurderinger. Eksempelvis er menneskerettighetsbrudd i leverandørkjeden og knapphet på naturresurser etter klimaendringer faktorer som kan påvirke selskapets langsiktige finansielle resultater. Ved å aktivt minimere slik risiko vil virksomheten skape trygghet overfor eiere, kunder og andre interessenter.
Er ESG enda ikke på agendaen i selskapets arbeid med compliance, er det derfor nå på tide å ta aktive grep. Det vil gi selskapet en fordel i årene som kommer.
Av Elisabeth Nissen Eide, Compliance & Sustainability Manager i Atea Norge
