Norsk Industris «Industri Futurum»-konferanse i fjor høst var vår største samling av industriledere noensinne. Godt over tusen personer fant veien til Gardermoen og Clarion Hotel Oslo Airport. I år satser vi på å løfte deltakerantallet ytterligere noen hakk når vi 20. og 21. november inviterer til ny samling om industri for fremtiden.
Mulighetsrommet som vi ser avtegne seg for høykostlandet Norge i og med «den fjerde industrielle revolusjon», er stort og viser seg allerede: Industribedrifter som for få år siden flyttet ut, vender nå tilbake til Norge. Hvorfor? Nye produksjonsmetoder bidrar sterkt til å redusere eller fjerne ekstrakostnadene ved å produsere her, fremfor for eksempel i Kina.
Tyskland er kanskje det landet som sterkest har markert seg som fremtidsindustriens «hjemland». Tyskland har en sterk industriell basis, og landet satser nå tungt på digitalisering av industrien for å opprettholde konkurransekraft og styrke innovasjonen. Også USA og Japan er langt fremme i disse prosessene.
Må se mulighetene
Det politiske Norge er med på laget. Ikke minst ved at det bevilges stadig mer penger til næringsrettet forskning. Faktisk er satsingen på næringsrettet forskning fordoblet i inneværende stortingsperiode. Og få land kan matche den satsingen på klimateknologi som finner sted i Norge, via et samarbeid mellom bedriftene og Enova.
Det pågår også diskusjoner i det offentlige rom om hva endringene i industriell produksjon vil innebære for den enkelte: Blir vi overflødige, tar robotene over? Er «borgerlønn» for ikke å gjøre noe som helst fremtiden for neste generasjon?
Jeg tror kanskje det er mest formålstjenlig om vi holder oss til saken, og fokuserer på de muligheter som fremtidens industri gir oss: Og i et slikt perspektiv er det viktig å vektlegge teknologi og teknologiutvikling. «Industri Futurum» eller «Industri 4.0» handler om næringspolitikk, om samfunnsutvikling, om kunnskap og kompetanse.
Styrker norsk næring
Vi må styrke industrien i Norge, om velferdsutfordringene i fremtiden skal kunne håndteres. Per i dag står industrien for omtrent elleve prosent av verdiskapingen i Norge. Gjennomsnittet i EU er på 16 prosent. Og industriandelen i Kina er på 43 prosent. Tyskland er Europas fremste industrinasjon, med en industriell verdiskaping på over 20 prosent av BNP.
Det vi ser innenfor næringsutviklingen i Norge, er at bransjeoverskridende samarbeid styrker næringer i vekst. Leverandørindustrien til olje og gass har vært svært flinke til å finne nye markeder, etter hvert som oljeinvesteringene er blitt redusert.
Flere bein å stå på
Olje og gass vil i mange tiår fortsatt være svært viktig for Norge. Men vi trenger flere bein å stå på: Havbruk, bergverk, prosessindustri, ferdigvareindustri, maritim industri. All norsk industri vil bli påvirket av teknologiendringene som for lengst er over oss.
Mange har vel hørt om «the Internet of Things», hvor for eksempel mobilen kommuniserer med kjøleskapet, bilen eller sentralvarmen. Overført til industriell produksjon, betyr den nye teknologien at maskiner ikke lenger bare prosesserer produktet, men at produktet selv kommuniserer med maskinene for å gi dem instrukser.
På denne måten vil fremtidens maskiner organisere seg selv. Leverandørkjeder vil sette seg sammen selv og bestillinger fra kunder vil bli direkte omgjort til fabrikasjonsinstrukser. Om jeg har tro på fremtiden og norsk industri? Svaret er et ubetinget ja!
Av Stein Lier-Hansen, adm. dir. Norsk Industri
