I Mjøsregionen samles kreftene i en næringsklynge hvor erfaring, kompetanse og forskning omsettes til praktisk nytte, blant annet for å hjelpe den norske industrien til å lykkes med digitaliseringen.
De tyngste kompetansemiljøene innen IT-sikkerhet i Norge er på Gjøvik og på Lillehammer. På Gjøvik finner vi NTNUs Institutt for informasjonssikkerhet og informasjonsteknologi og Center for Cyber and Information Security (NTNU CCIS), mens Cyberforsvaret er lokalisert på Jørstadmoen utenfor Lillehammer. Nå ønsker Innlandet fylkeskommune, Gjøvikregionen utvikling og Lillehammer-regionen Vekst å skape et enda sterkere kompetansemiljø gjennom et klyngesamarbeid som har fått navnet CyberLand.
– Satsningen skal bidra til næringsutvikling, økt verdiskaping, samt til å styrke den posisjonen som Mjøsbyene allerede har på dette området, sier Paul Erik Hattestad. Han er rådgiver i avdeling for næring og internasjonalt samarbeid i Innlandet fylkeskommune og prosjektleder for CyberLand.
Paul Erik Hattestad
Rådgiver i avdeling for næring og internasjonalt samarbeid i Innlandet fylkeskommune og prosjektleder for CyberLand
NTNU CCIS er en sentral aktør
– CyberLand er en videreutvikling og forsterkning av økosystemet som består av akademia, det offentlige og det private næringslivet, fortsetter han, og peker spesielt på NTNU CCIS sin rolle.
– Det er et offentlig-privat partnerskap som består av 28 partnere fra industrien, akademia, innen personvern og sikkerhet. På testarenaen, Norwegian Cyber Range, som utvikles ved NTNU, skal brukere og systemer eksponeres for realistiske hendelser i trygge omgivelser. Dette er et konkret eksempel på et av prosjektene hvor aktørene i CyberLand er med på å støtte et viktig prosjekt med midler, mens NTNU CCIS er utførende og får satt det hele i system gjennom aktiviteter knyttet til forskning og utdanning.
Knoppskyting og vekst
Et annet prosjekt som har kommet ut av CyberLand-samarbeidet er etableringen av kommunenes Computer Security Response Incident Team (Kommune CSIRT). I dette prosjektet samarbeider Gjøvik og Lillehammer kommune, og har også fått prosjektstøtte fra Innlandet fylkeskommune.
– Takket være samarbeidet i klyngen er det nå etablert et selskap som skal ha kommuner som kunder og skal serve dem med ulike tjenester for å ivareta kommunenes informasjonssikkerhet. Tilbudet er landsdekkende og veldig viktig siden det er stor variasjon i hva slags kompetanse og kapasitet kommunene har tilgjengelig for å ivareta sin egen sikkerhet, legger Hattestad til.
Hele hensikten med opprettelsen av CyberLand er nettopp å bygge opp under og forsterke kompetansemiljøet og å få omsatt ideer til slike nye bedriftsetableringer. Det fører til knoppskyting og vil også bidra til å gjøre Mjøsregionen enda mer attraktiv slik at de tiltrekker seg nye bedrifter og ny kompetanse.
Viktig for norsk industri
Nils Kalstad, instituttleder for NTNUs Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi, trekker særlig frem hvor viktig cybersikkerhet er for den norske industriens videre utvikling. Den fjerde industrielle revolusjon, industri 4.0, er en utvikling hvor den digitale infrastrukturen smelter sammen med produksjon og produkter. Norsk industri gjennomgår nå, som samfunnet for øvrig, en digital transformasjon som muliggjør verdiskapning, omstilling og bærekraft. Samtidig generer digitaliseringen økt kompleksitet og sårbarhet i systemene. For å bevare og videreutvikle Norges konkurransekraft trenger vi forskningsbasert kompetanse som sikrer at den digitale transformasjonen gir ønskede resultater.
Nils Kalstad
Instituttleder for NTNUs Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi
Derfor samarbeider NTNU CCIS med flere industrielle partnere for å bidra til nettopp dette. Særlig fremhever Kalstad samarbeidet med Norsk Industri, som er den største landsforeningen i NHO. Her arbeider vi med å utvikle veileder for sikker digitalisering av norske industribedrifter.
– Før kunne du sette opp et gjerde rundt fabrikken og vite at innenfor dette gjerdet er det trygt, sier Kalstad. I dag derimot er bildet mye mer komplekst. Leverandørkjedene har blitt veldig mangfoldige, og etter hvert som produksjonsutstyr digitaliseres kan det være mange leverandører som har tilgang til av flere av bedriftenes prosesser. Det gir sårbarhet på en helt ny måte. Cybersikkerhet koster det norske samfunnet anslagsvis 20 milliarder årlig, nesten 0,7 prosent av bruttonasjonalprodukt. Det vil med andre ord være god butikk for norsk industri å investere i effektiv, robust og sikker digitalisering, konkluderer han.
Av: Tom Backe, [email protected]
