Alle kommuner bør, slik Oslo kommune gjør, lage klimabudsjett samtidig med de årlige budsjettene. I klimabudsjettene «backcaster» vi, altså regner bakover i tid hva som må gjøres i dag for å nå nødvendige reduksjoner i CO2-utslipp i 2030.
Det siste året har både «Hans» og andre perioder med ekstremvær forstyrret hverdagslivet. Vestlandet fikk leirras, og på Østlandet har vannet fra styrtregn flommet over landskapet. Inntil nylig la vi overvannet i rør, men framover må vi håndtere dette annerledes. Vi må jobbe slik naturen jobber, ikke jobbe mot naturens logikk.
Ellen S. de Vibe
Sivilarkitekt og tidligere byplansjef Oslo kommune
Renaturalisering
Gjennom naturbaserte systemer må vi bruke vegetasjon og trær til å absorbere både overvann og luftforurensning. Regnbedd kan samle og fordrøye overvannet før det lager oversvømmelser. Vierplanter kan i løpet av to-tre år rense forurenset grunn i stedet for at vi må transportere massene til deponier som gir nye miljøproblemer. Dette ble gjort i Grorudparken for noen år siden.
Begrepet «renaturalisering» beskrive at vi må ta naturen tilbake inn i tettsteder og byer, ikke bare verne høyfjellet og strandsonen. Forskning viser at mer natur øker vår trivsel. Det vi, dyrene og naturen trenger er ikke «plenørkener», men fri, flersjiktet og mangfoldig natur med blomsterenger, trær og jord mellom fingrene og tærne.
Dette blir fremtiden
Frankrike fikk lov om «arealnøytralitet» i 2019 som forbyr nedbygging av natur. Gjennom et nasjonalt register for nedbygging og et regionalt godkjenningsregime følges loven opp. Det kreves en høyrere byggeavgift dersom natur bygges ned, og pengene som betales inn brukes til renaturalisering eller tilrettelegging for fortetting i eksisterende byggesone. Nordre Follo har i sin kommuneplan krav om arealnøytralitet. Naturarealer skal ikke bygges ned, og dersom natur berøres så skal den erstattes eller kompenseres med ulike tiltak. Dette blir nok fremtiden i mange andre kommuner også.
Av Sivilarkitekt Ellen S. de Vibe, tidligere byplansjef Oslo kommune
