Sirkulærøkonomi er et viktig verktøy for å nå vårt felles mål om et bærekraftig samfunn hvor økonomi og arbeidsplasser er frikoblet fra materialforbruk og negativ miljøpåvirkning. For å prioritere riktig og å forstå nytten av de ulike investeringene vi gjør som innbygger, bedrift og kommune, trenger vi indikatorer for sirkulærøkonomi.
Sirkulære strategier rangeres etter effekt. Jo tidligere man tenker sirkulært, jo større effekt på materialbruk og miljøpåvirkning. Allerede i designfasen handler det om å legge til rette for minimal bruk av jomfruelige råvarer, areal og energi, samt minimere utslipp til luft, vann og jord. Dette må følges opp i produksjonen. I bruksfasen handler det om å forlenge produkters levetid gjennom deling, økt reparasjon, vedlikehold, og gjenbruk. Når produktet ikke lenger kan brukes, må materialene tilbakeføres til den tilstanden som gir størst verdi.
Natalia Mathisen
Forretningsutvikler NCCE
Vanskelig å måle
Vi har i dag mest innsikt i de sirkulære strategiene med lavest verdi; innen avfallshåndtering, material- og energigjenvinning. Det er her vi ha størst tilgang på data. Fokus her kan gi en skjev indikasjon på fremgang, da disse indikatorene ikke nødvendigvis viser hvordan primærforbruket av materialer reduseres. I sirkulærøkonomien trenger vi i tillegg data og innsikt utover den enkelte verdikjede og enkeltsektor. Eksempelvis kan separate indikatorer på materialgjenvinning og ombruk føre til at det materialgjenvinnes produkter som er egnet til ombruk. Alt dette gjør sirkulærøkonomi vanskelig å måle.
EU har utviklet et første sett med indikatorer, og det foregår flere initiativ på nasjonalt og nordisk nivå, men det finnes ikke et felles rammeverk for sirkulære indikatorer i dag. Dette gjør det vanskelig å sikre datakvalitet, og å sammenlikne fremdrift.
Fokus på samspill
I NCCE samarbeider vi med kommuner som aktivt jobber for å legge til rette for økt sirkularitet. Kommunene som måler egen fremdrift kan enklere ta riktige grep. Fremoverlente kommuner som Asker, Oslo og Bergen har utviklet egne indikatorer for å måle hvorvidt de lykkes med sine strategier. De har alle en helhetlig tilnærming, hvor samspillet mellom næringsliv, det offentlige og husholdningene er i fokus. De ser også verdien av å samarbeide utover egne grenser og bidrar alle til å løfte standarden og hastigheten for arbeidet med sirkulærøkonomien gjennom kunnskapsdeling.
NCCE vil også rette en stor takk til nasjonale aktører som Kommunesektorens organisasjon (KS) Brønnøysundregistrene, Regnskap Norge, DFØ og SINTEF, som alle tar en aktiv rolle for å sikre tilgang på felles verktøy, øke tilgangen på data og utvikle gode indikatorer for å måle at vi er på rett vei, for en raskere overgang til en sirkulær økonomi.
Norsk Senter for Sirkulær Økonomi er et utviklingssenter for industri, øvrig næringsliv og offentlige virksomheter, som ser forretningsmuligheter i sirkulær økonomi og det grønne skiftet.
