– Sirkulærøkonomi betyr at vi også må se verdien i forurenset avfall

Gjennom de siste 20 årene har industrien blitt gode på unngå forurensing. Men det holder ikke lenger. Fremover må vi utnytte ressursene i avfallet og gjenvinne mer.

– For NOAHs del betyr det å lage nyttige produkter av forurenset avfall. Det forutsetter at hele prosessen er trygg og bærekraftig, understreker konsernsjef i NOAH, Anders Lægreid.

Anders Lægreid

Konsernsjef i NOAH

Lovverket i Norge, og også EU, er formet med tanke på å beskytte naturen mot uønskede stoffer. Dette oppdraget har NOAH levert på siden tidlig på 1990-tallet: Selskapet har tatt imot, behandlet og gjenbrukt uorganiske avfallstrømmer fra forbrenningsanlegg, industri, bygg og anlegg. Selskapet henter ut og sikrer miljøgifter som tidligere gikk ut i naturen. De miljøskadelige stoffene stabiliseres kjemisk, og kan trygt brukes som byggemateriale, for å gjenoppbygge kalksteinbruddene på Langøya.

– Det er stoffer som bly, kvikksølv og arsen, som vi ikke vil ha tilbake i kretsløpet. Det at vi klarer å stabilisere dem gjennom en stadig bedre prosess, og bruke massene til oppfylling, anser vi som som en stor verdi. Men på vei inn i det sirkulære samfunnet skal vi gjenvinne mer, forteller Tove Stuhr Sjøblom, som leder NOAHs arbeid med det mest forurensede av avfallsmengdene.

– NOAH blir av og til kritisert for «bare» å deponere …

– Det at NOAH har trygge behandlingsmetoder for dette avfallet og et sikkert deponi, er faktisk en forutsetning for en miljøvennlig, landbasert industri i Norge, og som nevnt en garantist for at giftstoffer ikke kommer ut i naturen. Når vi i tillegg får en nyttig bruk av avfallet, er det vinn-vinn, sier Lægreid, og legger til at det finnes mange sår i landskapet som blant andre NOAH bidrar til å restaurere.

Rekonstruerer natur

– Ett eksempel er overskuddsmasser fra byggeprosjekter i Oslo, som vi fyller i en ravinedal i Nittedal, med topptetting, som gir nye jordbruks- og næringsarealer. Nettopp slike løsninger letes det etter over hele landet, for det finnes trygge og gode måter å gjøre dette på.

Tove Stuhr Sjøblom er både alvorlig og entusiastisk når hun snakker om balansen mellom naturvern på den ene siden, og ønsket om sirkularitet på den andre.

Tove Stuhr Sjøblom

Administrerende direktør i NOAH Solutions

– Gjenvinning av masser som inneholder tungmetaller, setter sirkulærøkomien på prøve. Hvordan får vi et regelverk som beskytter naturen, samtidig som det tilrettelegger for å hente ut verdier, også i denne delen av avfalls-pyramiden? Får vi til gjenvinning uten veldig høyt energibruk eller behov for mye vann eller kjemikalier? Oppnår løsningene den nødvendige tilliten blant folk? Vil man forstå at vi kan skape trygge produkter også fra flyveaske, spør hun retorisk og svarer:

– Ja, det kommer vi til å få til! Alt skal ikke sirkuleres, men noe flyveaske vil kunne egne seg i betong- eller gipsproduksjon, og allerede i dag produserer vi rene salter i et pilotanlegg på Herøya. Den teknologiske utviklingen går raskt, selskaper er gode på å samarbeide, og myndighetene ønsker å legge til rette, sier hun.

Kan bli CO2-negativ

Lægreid skyter inn at NOAH har et tungt forsknings- og innovasjonsmiljø, som jobber intenst med å finne fremtidens sirkulære løsninger for de uorganiske, forurensede massene.

– Vi har flere lovende løp for å utnytte CO2 til behandling og gjenvinning av avfall. Lykkes vi med disse prosjektene, vil vi som selskap være CO2-negative. Da er transport av avfall til Langøya inkludert i beregningene. Her er mulighetene for fremtiden mange og spennende. Vi kan potensielt halvere deponibehovet for farlig avfall, forteller han.

I saltgjenvinningen samarbeider NOAH blant annet med Yara, og er i en positiv prosess med EU når det gjelder regelverket. Lykkes det, vil vi i fremtiden se gjenvunnet, rent og krystallisert salt, også i matproduksjonen.

– Som resten av industrien tenker vi livsløp og bærekraft gjennom hele verdikjeden. Prosessen på Langøya har lavt fotavtrykk; lav bruk av energi, vann og kjemikalier. Innen tungtransport har vi derimot stort potensial for utslippskutt. Miljøvennlig tungtransport jobber vi derfor mye med, i samarbeid med transportselskaper og kunder. Tidligere i måneden lanserte vi verdens første el-hybride frakteskip. Og reisen fortsetter, sier Tove Sjøblom.

Av Jarle Petterson