Skip to main content
Home » Fremtidens kommune » Sirkulærøkonomi – en omstillingsmotor for klima- og miljømål
Fremtidens kommune

Sirkulærøkonomi – en omstillingsmotor for klima- og miljømål

Lanseringen av Circle Scan Kongsvingerregion var i det sirkulære biblioteket i Nord-Odal. Anne Huse, daglig leder i Kongsvingerregionen IPR, blir her intervjuet om prosjektet av Ellen Høvik, kommunikasjonssjef i Circular Norway (til venstre) Foto: Circular Norway (Sofie Pindsle)

For å lykkes med klima- og miljømål har EU vedtatt at Europa skal omstilles til sirkulærøkonomi. I Norge er myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn i gang med å omstillingen som også skal bidra til verdiskapning og nye arbeidsplasser.

– Målet med sirkulærøkonomi er å designe ut avfall, bevare materialene i kretsløpet og benytte fornybare ressurser fra naturen og ren energi. I en sirkulær økonomi optimaliseres ressursbruken, forteller Alexander F. Christiansen, daglig leder i Circular Norway.

Alexander Christensen

Daglig leder i Circular Norway

Han peker på at for å lykkes med en sirkulær økonomi må vi designe for sirkularitet, digitalisere for innsikt, reparere og ombruke.

– Innsikt i nåsituasjonen, det sirkulære gapet og hvilke sirkulære strategier som kan tette gapet, hjelper kommuner og bedrifter til å lykkes med en sirkulær økonomi, understreker han.  

Norge må øke sirkulariteten 

Sirkulariteten i Norge er kun 2,4 prosent. Over 97 prosent av det vi bruker for å dekke våre behov for mat, klær, hus, helse, kommunikasjon og transport, går ikke tilbake i kretsløpet, men kastes eller lagres, viser Circularity Gap Report Norway. Sirkulære strategier kan øke sirkulariteten fra 2,4 til 46 prosent. Det innebærer mer ombruk i byggenæringen, overgang til ren energi, sirkulære matsystemer, grønne transportsystemer, en tydelig reparasjons-, gjenbruks- og resirkuleringsøkonomi og sirkulært skogbruk. Materialfotavtrykket reduseres da med 65 prosent, og ikke minst; klimagassfotavtrykket reduseres med 63 prosent.

Sirkulære anskaffelser

Til nå har næringslivet ledet an i omstillingen, men kommunene kommer for fullt. I Kongsvingerregionen gjennomførte Circular Norway og Circle Economy en Circle Scan-analyse av kommunene Eidskog, Grue, Kongsvinger, Sør-Odal, Nord-Odal og Årnes. Innsikten viste blant annet at byggenæringen der importerte trevirke som kunne vært produsert lokalt, og at de ikke hadde system for ombruk. I prosjektet ble det utviklet fire piloter: Re-Sirk for ombruk av byggematerialer, Donorbygg, O-house og Sirkulære anskaffelser. Disse har resultert i kutt i utslipp, ombruk og bevaring av byggematerialer og nye arbeidsplasser. Circular Norway ledet piloten på sirkulære anskaffelser som resulterte i en digital veileder: sirkulæreanskaffelser.no.

– Sirkulærøkonomi gir måloppnåelse på klima- og miljø og skaper nye arbeidsplasser, sier Ellen Høvik, prosjektleder for den digitale veilederen. Hun peker på at offentlige anskaffelser kan stimulere markedet til sirkulære løsninger.

– Dersom sirkulære løsninger forankres i behovsavklaringen, saksfremlegg og vedtak i kommunestyrene forsterkes deres innkjøpsmakt for klima- og miljø, sier Høvik.

Norges første sirkulære havn

Over hele landet omstilles kommuner til sirkulærøkonomi. Narvik havn har høye ambisjoner.

– Målet er at Narvik havn skal være helt-sirkulær innen 2040, forteller Kenth I. Ljunggren Kvitvik, prosjektleder Narvik havn.

Vill Energi og Circular Norway hjelper havnen med å kartlegge ressursstrømmer og aktører, for deretter å identifisere sirkulære innovasjoner for videreutvikling.

– Samarbeid er nøkkelen for å utvikle sirkulære løsninger for eiendom og utstyr, materialstrømmer og markedet, sier Høvik.

Circular Norway er en pådriver for omstilling av norske bedrifter og kommuner til sirkulærøkonomi.

Les mer på circularnorway.no

Next article