Anne Marie Schrøder
Kommunikasjonssjef i Matvett
Foto: Matvett.no
Vi kaster mat for mange milliarder kroner per år i Norge. Dette er ikke bærekraftig, verken for lønnsomheten, miljøet eller av etiske årsaker.
Et av FNs bærekraftmål er at matsvinnet globalt skal halveres innen 2030. Norske myndigheter har også skrevet under på dette målet, som vi alle må bidra til å nå.
Ifølge FN kastes en tredel av all maten som blir produsert, og de har også beregnet at verdens matproduksjon må øke med 60 prosent innen 2050 for å holde tritt med befolkningsutviklingen. Det stiller oss overfor store og alvorlige utfordringer, samtidig som miljøet og klimaet trues.
Matproduksjon er ressurskrevende
Verdens matproduksjon står for cirka 30 prosent av klimagassutslippene, og det kreves store vann- og jordressurser for å dyrke og foredle korn, kjøtt og andre råvarer. Matsvinn alene, står for åtte prosent av de samme utslippene og det er ti ganger mer miljøvennlig og ressurseffektivt å sørge for at maten som produseres blir spist av mennesker enn at den behandles som avfall i etterkant. Både av hensyn til miljø, ressursutnyttelse og økonomi er det derfor viktig å få redusert matsvinnet.
Matsvinn på dagsorden
I samarbeid med myndighetene har matbransjen, gjennom Matvett, satt matsvinn på dagsorden med kunnskap og tiltak siden 2010, og oppnådde en svinnreduksjon på 12 prosent mellom 2015 og 2018. Likevel kaster vi fremdeles mat for minimum 22 milliarder kroner i Norge. Det kartlagte matsvinnet tilsvarer 390.000 tonn mat eller CO2-utslipp tilsvarende nesten en fjerdedel av vår personbiltransport. Forbrukerne står for 58 prosent av det matsvinnet som kartlegges.
«Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn»
I Norge har vi et viktig rammeverk med «Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn», mellom hele matbransjen og myndighetene, med mål om å halvere matsvinnet i hele verdikjeden innen 2030. Over 100 ledende bedrifter har så langt tilsluttet seg denne avtalen, som muliggjør en struktur på arbeidet og åpner dører for samarbeid på tvers som er helt avgjørende for å lykkes med mange store utfordringer.
Vi har alle et ansvar
I dag er nesten alle matvarer merket med «best før», som betyr at vi bør bruke sansene for å sjekke om den fremdeles er bra etter utløpsdato. Vi kan enkelt endre vår matkasteadferd ved å planlegge innkjøpene bedre, oppbevare maten riktig, porsjonere ut fra magemål, bruke opp restene og tenke alternativ bruk av råvarene hvis de endrer karakter. Vi må bli flinkere til å utnytte ressursene ved å spørre oss om hva vi har i skapet og ikke bare hva vi har lyst på til enhver tid. Se tips og inspirasjon på matvett.no.
Matbransjen må fortsette sitt samarbeid i verdikjeden og med forskningsmiljøer om bedre måter å produsere maten på, bedre emballering og alternative måter å tilberede og selge maten på. Alle dagligvarekjeder priser i dag ned matvarer med kort holdbarhet for å unngå matsvinn, og det finnes flere salgsalternativer for mat som av en eller annen grunn ikke kan selges gjennom ordinære kanaler. Eksempler på dette er Holdbart.no og Too Good To Go. I tillegg er alle landets sju matsentraler viktige kanaler for å sørge for mindre matsvinn.
Av Anne Marie Schrøder, Kommunikasjonssjef i Matvett
