Bærekraftig vekst med lukkede merder

Akvafuture har drevet oppdrett i over ti år, og har utviklet sine lokaliteter og organisasjon for lukket produksjon. Selskapets mål har vært å bevise at man kan oppnå bedre økonomiske og biologiske resultater ved å holde laksen i lukkede merder i sjø.

I 2023 hadde selskapet en produksjonskostnad som er lavere enn snittet i åpne merder. Selskapet har noe høyere investeringskostnader enn åpne merder, men denne kostnaden dekkes inn ved at de ikke har kostnader til avlusning, samt langt lavere dødelighet enn åpne merder.

Selskapets inngang til næringen har vært gjennom FoU-tillatelser, som har gitt dem den nødvendige produksjonskapasiteten til å bevise potensialet i lukkede merder i Norge. Slike særtillatelser har vært den eneste «åpningen» for nye aktører i norsk havbruk. Denne åpningen ble foreslått fjernet av Havbruksutvalgets NoU med begrunnelse i at særtillatelser har vært vanskelige å følge opp. Akvafuture støtter mange av utvalgets forenklingstiltak, men mener at særtillatelser kan gjøres enklere å følge opp. Særtillatelser er avgjørende for å gi nye aktører muligheter og fremme utvikling i næringen, og de bør ha strenge miljøkrav.

Thomas Myrholt

Daglig leder, Akvafuture

Uheldig fordeling

Havbruksutvalget har satt fokus på en kompensasjonsordning dersom dagens aktører, som driver i åpne merder, går over til mer miljøvennlig produksjon. Selskapet ser forslaget som en enorm overføring av verdier fra allmennheten til noen få forhåndsbestemte aktører, men også som en svært uheldig fordeling av den bærekraftige veksten til produksjonsområder som allerede er overbelastet. Som i alle bransjer har oppdrettere en plikt å investere i mere miljøvennlig teknologi, og vi har pengene til det. Det er ingen som prater om at en lastebilsjåfør skal få levere tilbake sin diesel-lastebil og få tre elektriske eller hydrogendrevne tilbake.

Situasjonen er prekær, og det kreves handlekraft. Lang ventetid på en stor politisk utredning hjelper ikke biomassen i sjøen. Enkle justeringer av dagens ordninger er nok for nå. Dette vil la private aktører starte oppgradering av infrastrukturen i havet.

Akvafuture mener forslaget nedenfor vil løse mange av dagens problemer og være enkelt å følge opp regulatorisk. Deres oppfatning er at ministeren kunne fått det implementert raskt, med begrenset risiko for Norge, samt gitt store inntekter til samfunnet.

Et helhetlig tillatelsessystem – yin og yang

Vi mener fremtidens havbruksnæring i Norge bør baseres på to typer tillatelser: Dagens ordinære tillatelser, og nye tillatelser med strenge miljøkrav. Samspillet mellom disse to motsetningen vil skape et helhetlig system for videre vekst langs kysten vår, et yin og yang-system.

Havbruksministeren bør legge til rette for 25 års særtillatelser med krav om 0-lus-drift. Dette blir enkelt å følge opp ved at lus må telles ukentlig i dag og er en godt innarbeidet rutine, og allerede lovpålagt rapportering kan automatisk kvalifisere for vekst. Dette vil realisere mange lokaliteter med lusefri drift. Dagens ordning med grunnrente bør gi et sterkt insentiv til å foreta slike investeringer.

Dette bør utgjøre 30-50 prosent av samlet tillatelsesvolum i Norge i løpet av noen få år. De første minimum ti prosentene bør utstedes allerede i vår. Volumet bør allokeres slik:

• Utstedes som kompensasjon for nedtrekk i røde soner:
  • Aktørene får beholde produksjon ved å konvertere sine verste lokaliteter til null lus (miljøfleksibilitet).
• Til kvalifiserte aktører for etablering i grønne og gule produksjonsområder:
  • Mot vederlag, fastpris eventuelt auksjon.
  • For å kvalifisere: Ha lusefri produksjon. Det er en skikkelig gulrot for alle å bli kvitt lusen! Da får man vokse.
    • Aktører som har null lus rapportert siste år på sine lokaliteter
    • eller Mattilsynets vurdering for lusefri drift, unntaksvekst bokstav A.
  • Siden volumet er lusefritt bør det kunne realiseres i grønne og gule soner uten å forverre biologien. Til forskjell fra en konverteringsordning som vil medføre kraftig vekst i de røde produksjonsområder som er overbelastet i dag.
• Det bør stanses salg av åpne tillatelser etter trafikklyssystemet: Alle nye tillatelser bør være lusefri.

Haster med politiske vedtak

I fjor vinter var i perioder halvparten av laksen som ble slaktet i Norge av nedsatt kvalitet. Dette er i hovedsak utvendige sår på fisken som i stor grad skyldes mekaniske avlusninger. Den nedklassede andelen er fire-femdoblet på kun fem år. Videre stod man i høst til knærne i lus langs kysten etter en varm sommer og høst. I havet er det to-tre grader varmere enn historisk, og da går produksjon av lus og fisk fort!

Med ofte to-tre års saksbehandlingstid for endringer på en lokalitet haster det med politisk vedtak, fordi det kommer til å bli verre før det kan bli bedre. Akvafuture har bevist at lusefritt oppdrett med oppsamling av partikulært slam er økonomisk konkurransedyktig. Med håpet om en storstilt konverteringsordning er oppdretterne avventende og holder igjen investeringer for å få best mulig uttelling i en eventuell konvertering. Dette bør avslås umiddelbart fra politisk hold.

Særtillatelser med 0-lus kan være starten på den bærekraftige veksten som trengs til inntekt for fellesskapet og på tidsbegrenset basis. Ordningen oppnår følgende:

• Beholder aktivitet i røde soner, samtidig som det blir investert i den produksjonen som kan bidra i å løse de biologiske problemene.
• Bærekraftig vekst i øvrige områder. Høstens tildelingsrunde (10 prosent, 100kt) vil:
  • Sette i gang prosjektering av minimum 30 lusefrie lokaliteter langs kysten.
  • Gi milliardinntekter til Havbruksfondet i 2024 (kommune og fylke).
• En bedre dynamikk i en konsesjonsbelagt og konkurransebeskyttet industri, og mulighet for nye gründerbedrifter som utfordrer status quo i havbruk.

Av Thomas Myrholt, Akvafuture