Hva er effektivitet? Og er kostnadseffektivitet det samme som effektiv utnyttelse av ressurser?
Dagens matsystem har blitt kostnadseffektivt gjennom bruk av mye billig kapital og enorme mengder med billig energi. Først og fremst fra ikke-fornybare kilder. Mengden energi som går inn i produksjonen er betydelig større enn den energien som kommer ut i form av mat. Kan vi da si at dette er effektivt? Og vil kapital og energi være like billig og tilgjengelig i fremtiden?
Anders Nordstad
Siviløkonom og meningsytrer. Årets Formidler, Matprisen 2022
For hva skjer den dagen disse forutsetningene ikke lenger gjelder, og hvordan ser regnestykket ut hvis vi tar med alle kostnadene? Storskala industrielt jordbruk er i dag lønnsomt fordi ikke alle kostnadene belastes produksjonen! De faktiske kostnadene forbundet med utnyttelse og ødelegging av jord og andre naturressurser og de samfunnsmessige og sosiale kostnadene forbundet med denne produksjonen, er ikke med i regnestykket!
Et annet trekk ved internasjonal matproduksjon i dag er høy grad av sentralisering, spesialisering og internasjonal handel. Det er for eksempel i dag bare tre land (USA, Brasil og Argentina) som forsyner resten av verden med de to viktigste planteproduktene – mais og soya.
Og da må vi faktisk stoppe opp og spørre oss:
- Er det effektivt at vi fortsetter å bruke mye mer energi på å produsere mat enn den energien denne maten gir tilbake? Helt uavhengig av hvilke energikilder som benyttes.
- Vil det være rom for å bruke så mye energi når fossile energikilder skal fases ut?
- Kan vi stole på at sentralisering, spesialisering og internasjonal handel også i fremtiden vil være løsningen for å dekke vårt helt grunnleggende behov for mat?
Dette er spørsmål ingen av oss kjenner svarene på i dag, men vi må likevel se på hva vi må kreve av framtidens matsystem:
- Framtiden matsystem må være i stand til å produsere mat på en effektiv måte med bruk av betydelig mindre energi enn dagens matsystem gjør. Begrepet effektivitet må i fremtiden handle om hva som er effektiv utnyttelse av matressurser og ikke om hva som synes å være kostnadseffektiv bruk av innsatsfaktorer og overforbruk av energi.
- Fremtidens matsystem må i mye større grad basere seg på at maten produseres i nærheten av der forbruket skjer. Både geopolitiske og klimatiske forhold tilsier at både produksjon og handel med mat vil oppleve større forstyrrelser i tiden som ligger foran oss.
- Vi må gjøre endringer i våre infrastrukturer som gjør dette mulig! Til nå har vi basert oss på at såkalte stordriftsfordeler, sentralisering og handel vil sikre oss tilgang på sunn, trygg og næringsrik mat i fremtiden også. I Norge har vi systematisk sentralisert matproduksjonen vår gjennom å redusere antallet matprodusenter, bygge større enheter og gjort oss mer avhengig av import av råvarer fremfor å satse på økt utnyttelse av egne matressurser – dette gjør oss dårlig forberedt på det som kommer.
- Matsystemet må ivareta våre barns muligheter til å produsere mat.
