Gir bedre melkeproduksjon

Vi befinner oss i en global matkrise, som også kan få konsekvenser for egen matforsyning, men det fins krefter som arbeider med saken.

Én av dem er Geno, et samvirke-selskap eid av norske storfebønder, som driver avl og utvikling av NRF-populasjonen (Norsk Rødt Fe), men hva kan de gjøre?

– Det er viktig at vi produserer mat på en god måte, og der er norsk produksjon et lite, men viktig bidrag, og vi må sørge for at vi produserer bærekraftig og effektivt. Vår del av dette handler om avl av melkekuer, som er avgjørende for landbruket. Derfor er vi opptatt av å utnytte det vi har av inn- og utmark. Mange steder er det krevende å produsere annen mat, derfor trenger vi storfe som kan utnytte ressursene vi har nok av, forklarer avlsjef Håvard M. Tajet.

Håvard M. Tajet

Avlsjef i Geno

DNA-analyse

– Arbeidet med NRF kan også ha en positiv virkning på landbruk i andre land. Da begynner vi å ane positive effekter på melkeproduksjonen i andre deler av verden. Det handler om å finne det beste arvematerialet i avlsdyra, men det har også funnet sted en teknologisk utvikling, som har muliggjort genom-analyser. Det har revolusjonert husdyrholdet i senere tiår, selv om metodikken ellers er tradisjonell.

Denne informasjonen inkluderes i avlsberegnings-modellene, og av landets rundt 200 000 storfe, tas det om lag 35 000 årlige DNA-prøver. På den måten blir vi sikrere på hvilke okser det er best å bruke.

– Nå skiller jo ikke genteknologi seg fra annen kunnskap, og kan brukes både konstruktivt og destruktivt. Riktig gjort kan vi oppnå fantastiske resultater, men det vi gjør, er ikke mer enn naturen selv sørger for, bare litt raskere. Det er ikke mer hokus pokus enn at vi legger DNA-analyser til grunn for seleksjonen, selv om debatten preges mye av genmodifisering, som vi ikke driver med. Det er mye begrepsforvirring ute og går, fortsetter Tajet, som presiserer at mye kan oppnås med moderat genredigering.

Dyrevelferd

– Dette støttes også av den offentlige utredningen som nylig ble fremlagt, som skiller mellom teknologi som tilfører genomet nye elementer, og redigering av eksisterende egenskaper. Det er ikke genmodifisering, men naturlige endringer. I jordbruket ser vi også eksempler på naturlig presisjonsredigering, som fremmer resistens, i stedet for sprøytemidler.

– I dag avhornes ofte kalvene, så de ikke skal skade hverandre, riktig nok så skånsomt som mulig, men det beste hadde kanskje vært om de ble født uten. Vi tror det er bedre for dyrevelferden. Vi tar nemlig ikke først og fremst økonomiske hensyn.

– Med politiske virkemidler som støttet opp om norsk matproduksjon og dyktige bønder, tror jeg vi skal være godt rustet til å møte utfordringene, med bærekraftig matproduksjon over tid.

Av Jarle Petterson