Kvarøy Fiskeoppdrett på Kvarøy i Nordland ønsker på ingen måte å være en sinke når det kommer til verken bærekraft, dyrevelferd eller matsvinn. De gikk tidlig all-inn for å være best i klassen.
– For å innfri våre egne krav til bærekraftig produksjon, god dyrevelferd, og ikke minst vårt eget krav om minimalt med matsvinn, må vi tenke helhetlig i alle ledd, og tørre å være en pioner når det kommer til å prøve ut ny teknologi, sier daglig leder i Kvarøy Fiskeoppdrett, Alf-Gøran Knutsen.
Alf-Gøran Knutsen
Daglig leder, Kvarøy Fiskeoppdrett
Bærekraft og dyrevelferd
Ett av de viktigste miljøtiltakene oppdrettsnæringen kan ta, er å slutte å bruke kobberlegeringer på utstyr som står i vann, mener Alf-Gøran.
Kvarøy Fiskeoppdrett sluttet å bruke kobber i nøtene sine så tidlig som på starten av 2000-tallet som en av de første oppdrettsanleggene i Norge. Inspirert av båtindustrien.
– Vi har i veldig lang tid vært en pioner når det kommer til dyrevelferd og bærekraft, sier Ida Knutsen. Ida jobber som Social Media and Brand Manager i selskapet, og er den som har ansvaret for å passe på at merkevaren får den oppmerksomheten som den fortjener.
Ida Knutsen
Social Media and Brand Manager, Kvarøy Fiskeoppdrett
– Vi var pioner med innføringen av kobberfrie nøter. Vi var blant de første til å bruke rognkjeks og leppefisk fremfor medikamentell behandling av fisk og nå er vi pioner innenfor bruk av laser for å fjerne lakselus, sier hun videre.
Laserteknologi til fjerning av lakselus
Det siste nye innenfor fjerning og telling av lakselus er bruk av laser. Lasersystemet er basert på maskinlæring og brukes både til fjerning og telling av lakselus i tillegg til å overvåke oppvekstsvilkårene til fisken.
– Vi har to slike noder i hver merd som datastyres 24/7 slik at nodene følger fisken i merden til enhver tid, sier Alf-Gøran.
For å kunne være så langt fremme når det gjelder bærekraft og dyrevelferd så er det viktig å hente inn de økte kostnadene dette medfører i form av høy kvalitet som gjør at de kan selge fisken til en høyere pris.
Hemmeligheten bak høy kvalitet ligger i fôret
Det som er helt unikt med foret som Kvarøy Fiskeoppdrett bruker er at alle marine-ingredienser som brukes i fôret er biprodukt av den nordatlantiske produksjonen av fisk.
Disse biproduktene blir så renset for PCB og Dioksiner før det tilsettes algemel for å øke andelen Omega 3.
De bruker i tillegg alltid bærekraftig soya i fiskefôret. Primært fra Europa når dette er mulig, men når dette ikke er mulig så sørger de alltid for at all soya som brukes er miljøsertifisert.
– Ved at vi har så høy standard på fôret vårt så har vi et «fisk inn – fisk ut»-forhold på 0,5 til 1. Det vil si at for hvert kilo fòr vi bruker så får vi produsert to kilo laks. Noe som er veldig høyt, sier Alf-Gøran.
– Vi har på ingen måte noe patent på dette fôret så dette kan benyttes av hele næringen, men det er et kostbart fòr. Fôret produseres av BioMar og kan kjøpes av alle som ønsker.
Matsvinn – Tar kontroll på eget råstoff
– Vi sørger for at godt og vel 90 prosent av laksen går til menneskelig konsum gjennom robotisert prosessering på vårt flunkende nye fileteringsanlegg 1814 Salmon, og vi bruker plussproduktene til å lage næringsrike pølser og burgere som selges under vår egen merkevare i USA, Kvarøy Arctic, sier Ida Knutsen.
Når man produserer verdens dyreste laks, er det viktig å utnytte mest mulig av fisken.
For dem som ønsker å kjøpe en oppdrettslaks som er produsert med en helt unik omtanke for bærekraft i de ulike dimensjonene så finnes laks fra Kvarøy Fiskeoppdrett både på utvalgte fiskerestauranter og fiskebutikker rundt i landet.
Kvarøy Fiskeoppdrett
Kvarøy Fiskeoppdrett ble stiftet i 1976 og holder til på Indre Kvarøy.
Kvarøy er et lite øysamfunn i Nordland med kun 80 innbyggere.
Kvarøy Fiskeoppdrett har 51 ansatte, og en omsetning på 450 millioner kroner i 2021.
Kvarøy Fiskeoppdrett har sitt hovedmarked i USA og er kjent for å være en premium merkevare.
Her hjemme er Kvarøy Fiskeoppdrett mer kjent for å være et selskap som setter bærekraft og fiskevelferd høyt og som ønsker å redusere matsvinn så mye som overhodet mulig.
Av Oddvar Meyer