I 2019 slapp Norge ut 7,9 tonn CO2 per innbygger, til sammenligning ligger det globale gjennomsnittet på 4,7 tonn CO2 per person. Matvarene man velger i butikkhyllen er blant de enkleste grepene enkeltpersoner kan ta for å bidra til å redusere fotavtrykket på natur og klima. UN Global Compact Norge jobber med å gjøre dette enda enklere ved å se på tiltak i hele matkjeden – fra jord til bord.
Selv om Norge ikke lengre er den landbruksnasjonen den en gang var, står sektoren fremdeles for nesten 40.000 arbeidsplasser og 3,5 prosent av alt landareal i Norge, viser tall fra SSB. Jordbruk står også for 8,4 prosent av klimagassutslippene i landet, og er dermed den femte største utslippssektoren, selv om det bare er den tolvte høyeste sysselsetteren.
En mulig løsning på dette er jordbruksformen regenerativt landbruk, som har vokst frem som et mer klimanøytralt og bærekraftig alternativ de senere årene. Kort fortalt er dette en annerledes måte å drive jordbruk på enn å så og pløye om igjen og om igjen. Istedenfor bearbeider man jorden så lite som mulig ved å blant annet minimere pløying og dyrke forskjellige plantearter. Ved å dyrke jord på denne måten forblir mer CO2 i jorden og det skåner naturen i mye større grad.
Men det må endring til i alle ledd. Foreløpig eksisterer det ikke noe form for merking eller klassifisering for hvor bærekraftig de forskjellige sluttproduktene er – noe som igjen får konsekvenser for den som spiser maten ved middagsbordet. Det gjør det vanskelig å ta mer bærekraftige valg i matbutikken.
– Derfor er det gunstig å hjelpe forbrukeren på vei ved å utvikle en felles forståelse om hva bærekraftig mat er, gjennom måling og merking. Den gjeldende praksisen for måling og rapportering av miljøpåvirkning er inkonsekvent i matbransjen, slik som i mange andre bransjer, sier Kim Gabrielli, administrerende direktør i UN Global Compact Norge, før han fortsetter:
– Det reduserer sammenlignbarheten mellom produkter og produksjonsmetoder.
Kim Gabrielli
Administrerende direktør i UN Global Compact Norge
Behov for hele verdikjeden
UN Global Compact Norge jobber blant annet med å samle aktører i forskjellige sektorer til å samarbeide om bærekraftsløsninger- og muligheter i ulike løsningsplattformer. En av disse handler om bærekraftige matsystemer, hvor målet er både å fremme regenerativt landbruk og etablere bærekraftsmerking på matvarer i butikken.
– Det gir utslag for forbrukeren som vil velge det beste alternativet for kloden og egen helse. Derfor tar vi nå initiativ sammen med en rekke aktører initiativ til reell bærekraftsmerking av mat. Tanken er å etablere en felles norsk standard for bærekraftige produkter basert på et internasjonalt rammeverk, forteller Gabrielli.
Som i alle bransjer kan dagens innovasjoner og nyvinninger, bli morgendagens normalpraksis. Men en ting Gabrielli mener er essensielt for å få dette til, er samarbeid. Direktøren forteller at i arbeidet med løsningsplattformen er en av de største problemstillingene å få alle partene til bordet:
– “Uten forhandlerne som kan introdusere varene til befolkningen er det vanskelig å implementere løsningene vi kommer opp med” er en setning vi har hørt flere ganger i det siste fra produsenter og distributører. Uten dem mangler vi det siste leddet for å nå helt til den som står i butikken, sier Gabrielli.
– For å skape morgendagens middagsbord trengs innovasjon, forskning, og bevissthet i alle ledd, legger han til.
Nicolai Landmark
Kommunikasjonsmedarbeider, UN Global Compact Norge
Tekst: Nicolai Landmark
