På Rjukan oppføres det som vil bli verdens største landbaserte oppdrettsanlegg for ørret. Det kan fort snu opp ned på oppdrettsnæringen.
Ifølge daglig leder Sten Falkum er det to grunner til at Hima Seafood går for oppdrett på land. Først og fremst motiveres de av hensynet til miljøet og utfordringene verden står overfor, og dyrevelferd.
– Å bringe oppdretten på land vil utgjøre en stor forskjell, for om vi skal utvikle noe som kan replikeres, utvides og være bærekraftig, må det være lønnsomt, noe alt tyder på at dette blir, sier han.
Sten Falkum
Daglig leder, Hima Seafood
– Et slikt anlegg er ikke billig. Tilsvarende til sjøs ville anslagsvis koste rundt 200 millioner. På land vil det koste om lag 2,5 milliarder, som er en vesentlig forskjell. Når det likevel er så lønnsomt, er det fordi levetiden er så lang, i prinsippet fra 50 til 100 år, nettopp fordi vi snakker om ørret og ferskvann.
Lavere driftskostnader
Her presiserer Falkum at driftskostnadene er betydelig lavere på land:
– Det beror ikke minst på at vi beskytter fisken mot alt som medfører mye arbeid og kostnader til sjøs, enten det er lakselus, patogener, rystelser, storm, predatorer og temperatursvingninger. I sum gir det store kostnader på sjøen, som i hovedsak er eliminert på land. Det gir forutsigelige og lave kostnader, men bidrar også til at oppdretterne får en bedre pris for produktet.
– Et så grønt produkt, som ikke belaster naturen med uheldig forurensning, men tvert om har positiv effekt på den, gir mer økonomisk verdiskaping, overskudd og avkastning for investorene, understreker han.
– På verdensplan ser vi at den krisen som treffer menneskeheten først, er at jordsmonnet er i ferd med å bli ødelagt, spesielt i regioner med intensiv matproduksjon, og har de høyeste temperaturene. Den eneste løsningen er å vende tilbake til organisk gjødsel. Ren produksjon av ørret, helt uten antibiotika og andre kjemikalier, gir nemlig ikke bare ren mat, men også 100 prosent rent gjødsel. Da begynner vi å snakke om regenerativt landbruk.
Dette kan Hima Seafood-løsningen, som gir innpå en halvkilo gjødsel per kilo ørret, bli en viktig bidragsyter til, så det vil alene bli et viktig incentiv – og et lønnsomt bidrag til oppdretternes omsetning. Havbruksnæringen opplever store problemer med svinn av fôr. I Hima Seafoods løsning er det problemet borte.
Bedre fôringsøkonomi
– Det lille som måtte være til overs når fisken har fått sitt, renses av et moderne renseanlegg, der alt partikulært slam, inkludert overskuddsfôr, filtreres ut når det kommer ut, inkludert mesteparten av nitrogenet og fosforet. Skulle noe likevel ha gått til spille, blir det til høyt verdsatt og organisk gjødsel, forteller Falkum.
– Fôringen blir dessuten mer nøyaktig, så økonomien blir mye bedre med et landbasert anlegg, ved hjelp av avansert sensorikk som også måler kvaliteten på vannet, på en helt annen måte enn man har mulighet for i de ukontrollerbare forholdene til sjøs.
– Verden er faktisk i ferd med å gå tom for ressurser, og da kan vi ikke la verdifullt avfall gå til spille. Med et renseanlegg verdt nesten en halv milliard, får vi denne sirkulariteten til å virke, uten skade for naturen. Anlegget på Rjukan ligger midt i en nasjonalpark, med de strengeste reguleringene i landet, så jeg tenker det sier sitt.
Hima Seafood har jobbet lenge med konseptet, og har nølt med å fortelle om det før de var sikre på at alt fungerer.
– Vi har prøvd og feilet i tidlige forsøk, og inngår i en teknologi-gruppering som gjør at vi føler oss sikre på at det nå er riktig å gå ut. Det gjør vi fordi vi ser at vi er klare for å gå fullskala, med en produksjonskapasitet på 10 000 tonn ørret i året, 8000 sløyd, fortsetter Falkum, og avslutter med:
– Når den første valideringen foreligger, forventer vi en eksplosjonsartet ekspansjon, der teknologien vil bli eksportert til verden i stor stil. For øyeblikket jobber vi med å avklare fire store tomter i USA, for dette er amerikanske og kanadiske myndigheter svært nysgjerrige på.
Les mer om Hima Seafood og deres arbeid på: himaseafood.com
Av Jarle Petterson