Arnt Steffensen
Leder, Kost- og ernæringsforbundet
Foto: Delta
Det kan umulig være lett å være pioner. Jeg vil tro mange ristet på hodet over de som startet med lakseoppdrett på 1970-tallet. Det må ha vært vanskelig å prøve seg fram, bare se på alt trøbbelet som har vært med lakselus, sykdommer og fisk på rømmen.
Og næringen er på ingen måte i mål, vi ser jo stadig overskrifter som forteller om skjær i sjøen, for å bruke et passende, maritimt uttrykk. Samtidig er fasiten at det som startet i det små på 70-tallet, i dag er en av Norges viktigste næringer. I 2017 eksporterte fisk- og sjømatnæringen for svimlende 94 milliarder kroner.
Nye næringer å leve av
Folk har alltid ristet på hodet av ting man ikke forstår. I dag er det oppdrett av insekter og larver folk flirer av. Jeg må innrømme at jeg gjør det selv. Jeg kan ikke fatte at dette er en næring man kan leve av. Å bruke ting som kravler, uansett hvor næringsrikt eller bærekraftig det måtte være, sitter langt inne. Men klokere hoder enn meg spår at insekter blir en del av den globale menyen i fremtiden, forhåpentligvis i bearbeidet form. Så kanskje er det larvebaroner vi snakker om i 2050, og ikke laksebaroner.
Økende befolkning
Dette henger jo sammen med at verdens befolkning øker. Da jeg gikk på barneskolen var det fire milliarder mennesker i verden. I dag er det nesten dobbelt så mange, og i 2050 antar man at det vil være ti milliarder. Vi blir fortalt at om alle skulle levd som nordmenn, så ville man trengt ressursene til tre jordkloder. Noe sånt. Det blir så abstrakt at det er umulig å ta det innover seg.
Men jeg kan forstå at vi ikke kan fortsette på samme måte som vi har gjort til nå. Vi må bruke de ressursene vi har på en litt smartere måte, for eksempel ved at råvarene får bedre holdbarhet. Og da helst uten å bruke for mye sprøytemidler og andre ting som er skadelig for miljøet.
Vi husker jo for noen år siden, da druene i butikken ble solgt i løsvekt. De så fine ut til å begynne med, men på slutten av dagen lå det alltid masse løse druer igjen nederst i kassene, skrukkete og udelikate. Selvfølgelig var det ingen kunder som kjøpte disse, så druene ble kastet. I dag pakkes druer i plastbegre, som gjør at matsvinnet har blitt kraftig redusert, på samme måte som agurk holder seg lenger når den er pakket inn i plast.
Plast og matsvinn
Og da er vi inne på «verstingene» plast og emballasje. Roten til alt ondt, skal vi tro de som roper høyest. Men det er her ting blir komplisert. For ja, selv om plast er fy når det havner i naturen, er det samtidig slik at når plast brukes fornuftig, så reduseres matsvinnet. Dét er det tross alt vanskelig å være veldig negativ til. Så må emballasjeindustrien ta ansvar for å utvikle praktiske produkter som kan gjenvinnes og så videre. Den gode nyheten er at dette gjør industrien allerede.
En annen ting som er bra er å ikke kaste mat, eller å spise opp maten før den blir så dårlig at det faktisk må kastes. Altså, det er snakk om sunn fornuft. Mat er dyrt nok, om vi ikke skal kjøpe mer enn vi trenger, og kaste mesteparten etterpå. Det gjelder både i privathusholdningen og i storkjøkkenbransjen. Har man en 90-åring på sykehjemmet som spiser som en spurv, så trenger ikke kokken legge fire store poteter på tallerken, for så å kaste de samme potetene ti minutter etterpå.
Vi skal fortsatt spise mat i fremtiden. Det kan nok være at vi må justere ting litt her og der, men jeg kan ikke skjønne hvorfor det skal være så farlig. Vi gjør det jo allerede, for matvanene våre endrer seg jo hele tiden, nesten uten at vi merker det. Vi spiser ikke det samme i dag, som vi gjorde på 80-tallet. I første omgang tror jeg vi kommer langt med å ha litt mer respekt for maten og råvarene, enn det vi har i dag.
Av Arnt Steffensen, leder i Kost- og ernæringsforbundet
