Bærekraftig plastgjenvinning

Mest mulig av plastavfallet må finne veien tilbake til kretsløpet. Det aller beste er å gjøre dette ved å sortere plasten, for å bruke den til nye produkter til det norske markedet.

Sortering av plast må økes, for plast som ikke blir sortert, går til forbrenning. Ved forbrenning, produseres det rundt tre kilo CO2 per kilo plast. PolymerTrade arbeider aktivt for å bremse dette utslippet.

Kun seriøse aktører

PolymerTrades kompetanse ligger i å finne riktig vei for plastavfallet. De har mange års erfaring i å bedømme kvaliteten på plastavfallet og finne kostnadseffektive transportløsninger. Det er foreløpig begrensede muligheter for gjenvinning av plast i Norge i dag, og mye sendes til utlandet.

PolymerTrade henter også plastavfall som ønsker å gjenbruke avfallet i egen produksjon. Avfallet blir da levert tilbake som kvalitetssikrede pellets. Daglig leder i Polymertrade, Per Haakonsen, forsikrer at de kun samarbeider med lønnsomme og kvalitetsbevisste plastgjenvinningsbedrifter.

– Vi garanterer at plastavfallet behandles av seriøse aktører, sier han.

Per Haakonsen

Daglig leder ved Polymertrade

Husholdningslignende plastavfall – en ny utfordring

Fra og med 2023 skal ikke bare husholdningsplasten materialgjenvinnes, men også «husholdningslignende plastavfall» møter krav om materialgjenvinning. Dette vil gi både kommuner og avfallsbedrifter nye utfordringer, og her står PolymerTrade parat.

Samarbeider med Grønt Punkt

– Vi samarbeider med Grønt Punkt om å hente den blandede plasten fra kommuner og avfallsbedrifter for å levere den til sortering og gjenvinning, forteller Haakonsen.

For å sikre dette best mulig, eier de derfor 40 prosent av et sorteringsanlegg i Litauen.

– Av de rundt 30 000 tonnene med plast vi sender til materialgjenvinning i året, går rundt 8 – 10 000 tonn til Litauen i 2023. Dette er plastfraksjoner som ellers vill gått til forbrenning, sier han.

Sirkulær økonomi i praksis

PolymerTrade jobber med å utvikle ferdigprodukter for det norske markedet av de vanskelige plastfraksjonene i Norge. Haakonsen løfter fram de to største av flere spennende prosjekter:

Fraksjonen som er kalt «Mixed plastics» er den vanskeligste fraksjonen. «Mixed plastics» er en sorteringsrest fra automatisk sortering av husholdningsplast. Etter hvert som mer husholdningsplast skal sorteres i Norge, blir en gjenvinningsløsning på sorteringsresten avgjørende for å få en tilfredsstillende sorteringsgrad. Det er disse fraksjonene PolymerTrade har planer om å utvikle ferdigprodukter av. Det planlegges at denne produksjonen skal skje i Norge.

I et annet prosjekt, jobber PolymerTrade med å lage plastsekker/poser til avfallshåndtering. Råstoffet vil være plast som sorteres ut av blandet plast som sendes til Litauen for sortering. Ferdige plastsekker/poser skal tilbys norske kommuner og avfallsbedrifter.

– Dette tror jeg vil være et positivt og pedagogisk riktig bidrag, ved at kommuner og avfallsbedrifter kan fortelle innbyggerne at avfallsposene er gjenvunnet av eget avfall, sier Haakonsen.

Fakta

• I 2023 skal vi sende cirka 30 000 tonn plastavfall til materialgjenvinning, derav cirka 8 000 tonn til sortering i Litauen.
• I samarbeid med Grønt Punkt Norge sørger Polymertrade for at denne plasten blir gjenvunnet til produkter av høy kvalitet istedenfor å gå i restavfall. 
• Når ett tonn plast fra gjenvinningsstasjoner sendes til energigjenvinning, skapes det cirka tre tonn CO2.

Fordeler med manuell sortering før videre mekanisk behandling:

• ​Det sorteres ut renere og flere fraksjoner som naturell, blandfarget og sort folie hver for seg, noe som ikke gjøres i automatiske prosesser.
• HDPE separeres i to fraksjoner for å kunne gå til mer høyverdig anvendelse.
• PS, PVC etc. er fraksjoner som synker i vask og vil normalt bli avfall i automatiserte prosesser.
• Sortfarget materiale går ikke tapt, slik det gjør i de fleste sorteringsprosser basert på IR-scanning.