Det blåser friskt i Norges havområder fra nord til sør. Forholdene er optimale for et nytt industrieventyr for fornybar energi. Hva må løses for å få det til?
– Man kommer fort på dypt vann i Nordsjøen og i Norskehavet. Da er det flytende ikke bunnfaste vindturbiner som gjelder, forteller Erin Bachynski-Polić, professor i marin teknikk ved NTNU, med forskningsfelt i flytende havvind.
Erin Bachynski-Polić
Professor i marin teknikk ved NTNU, med forskningsfelt i flytende havvind
Flytende vindturbiner er dyrere enn bunnfaste. En del tekniske utfordringer må løses for å redusere kostnadene. For å kunne gjøre havvind til storindustri må det bli mer økonomisk lønnsomt. Bachynski-Polić ser dette som viktige punkter før Norge kan bygge ut havvind i større skala:
1. Det må forskes fram optimaliserte flytere som oppfyller krav til operasjon og minimerer stålforbruk, som også er billige å bygge, installere og vedlikeholde. De må være lette å enten resirkulere eller gjenbruke.
2. Design og funksjon burde være tett koblet. Vekten til tårnet er kritisk for flyterens design, mens flyterens bevegelser er kritiske for lastene tårnet utsettes for. En mer optimal konstruksjon kan oppnås ved å designe disse sammen. Per nå er dette umulig når tårnet designes og sertifiseres adskilt fra flyteren.
3. Drømmen om at havvind skal gi 30 GW strøm til Norge krever en bred leverandørindustri. Norge mangler både kapasitet til å produsere tilstrekkelig mengder av stål og betong, og arealer for å sette sammen vindturbinene. Installasjon og vedlikehold krever flere fartøy. Hvis leverandørindustrien skal bygge seg opp til å kunne nå Norges mål samt være konkurransedyktig internasjonalt, trenger de forutsigbarhet og kontinuerlig økende kapasitet – de er ikke plutselig klare for en kjempebestilling i 2040.
4. Det finnes ingen turbiner som er designet spesielt for flytende havvind. De store turbinleverandørene sliter økonomisk til tross for mye aktivitet. Det foregår en konkurranse om økt effekt som gjør at man aldri klarer å få stordrift av en modell.
– Markedet er foreløpig for lite til at turbinleverandører kan bruke tid og penger på å utvikle turbiner for flytende plattformer. Her kan forskning hjelpe, sier Bachynski-Polić.
For å få ned prisen på utviklingen av vindturbiner må stålvekten reduseres uten å kompromisse med sikkerhet og pålitelighet.
– Det trengs mer kunnskap om laster – altså påkjenninger konstruksjonen kan bli utsatt for, og gode modeller for vind, bølger og responsen til vindturbinene, avslutter Bachynski-Polić.
Stordriftsfordeler og erfaringslæring er nøklene til kostnadsreduksjoner.