Den grønne omstillingen skjer. Spørsmålet er om den skjer raskt nok.
I Zerorapporten 2024 viser ZERO hvordan Norge kan kutte 53 prosent av utslippene innen 2030. Det er mulig å gjøre store klimakutt innen transport, industri, olje og gass. Da må tempoet opp, og den politiske viljen må bli like stor som de teknologiske mulighetene.
Utslippene fra industrien kan kuttes med 5,7 millioner tonn CO2 til 2030, men tiden er knapp. Industrien lar i dag være å gjennomføre flere gode klimatiltak fordi prisen på CO2 er såpass lav at det er billigere å betale CO2-pris enn å investere i klimaløsninger.
Hvis det koster 2000 kroner per tonn CO2 å bygge et karbonfangst- og lagringsanlegg, men CO2-prisen bare er på 1000 kroner per tonn, kan ikke tiltaket forsvares bedriftsøkonomisk.
Klimakutt som monner
For å gjøre viktige grønne investeringer lønnsomme, foreslår ZERO å bruke såkalte karbondifferansekontrakter i et program for utslippspunktene i industrien, der staten betaler mellomlegget mellom CO2-prisen og det klimatiltaket koster.
Med en slik modell kan vi få på plass hele 13 karbonfangst- og lagringsanlegg i norsk industri og avfallsforbrenning før 2030. I tillegg blir det lønnsomt for en rekke bedrifter å bytte ut fossilt kull og gass med hydrogen og biokull. Da får vi klimakutt som monner.
Industrien kan også fjerne 1,2 millioner tonn CO2 fra atmosfæren med bruk av omvendte auksjoner for CO2-fjerning. Det krever at staten tilbyr seg å betale en viss sum for hvert tonn CO2 som blir fjernet fra lufta.
Gjelder å henge med
Skal industrien fange så mye CO2 som ZERO foreslår, må det være plass til å lagre karbonet. I dag er tilgang til CO2-lager en betydelig barriere for karbonfangst og -lagring. Det må derfor settes et nasjonalt mål om 50 millioner tonn CO2-lagring i Norge i 2030. Norge må også samkjøre sitt regelverk med EUs, sånn at norske lagerprosjekter blir en del av et felleseuropeisk marked for CO2- håndtering.
Norge har muligheten til å ta en ledende posisjon for CO2-fangst og -lagring internasjonalt, samtidig som vi kutter egne utslipp, men da må det kraftige politiske virkemidler på plass raskt. Det grønne skiftet skjer nå, og da gjelder det å henge med.
