Norge står i en særklasse når verden posisjonerer seg i den grønne omstillingen. Men suksess fordrer en videre satsing på forskning og utvikling, mener Forskningsrådet. Dette selv når teknologien er i kommersialiseringsfasen.
Den grønne omstillingen handler både om forpliktelser og muligheter.
– Norge har som resten av verden forpliktet seg til mål både om utslipp og naturbevaring, og dette skjer ikke av seg selv. Den store omleggingen betyr en stor virksomhet, sier Rune Volla, direktør i avdeling for energi og energiomstilling i Forskningsrådet.
Rune Volla
Direktør i avdeling for energi og energiomstilling i Forskningsrådet
Bred industrierfaring
Når verden nå konkurrer om å posisjonere seg i de nye rammene, har Norge et stort fortrinn, mener direktøren.
– Norge er et energiland, med lang tradisjon innen elektrifisering, og vi har tidlig kommet lenger enn andre land, sier Volla, som også lister opp bredden av norsk industri, i alt ifra landbasert metallindustri og energibransje, til offshorebasert kraftindustri og leverandørbransje.
– Alle disse kan være med på å utvikle seg i forbindelse med den grønne omstillingen. Men det forutsetter nysatsing, innovasjon, og at næringslivet er omstillingsdyktige.
Volla understreker her viktigheten av forskning, utvikling, og levende kunnskapsmiljøer. Men satsing på dette kan ikke kun foregå i oppstartsfasen, og både kunnskapsmiljøer og næringslivet gagnes av langsiktighet.
– Mange tror det er en tidslinje for forskning, utvikling, og kommersialisering – at man starter med forskning, og ender med kommersialisering. Dette er feil, og vi trenger sterke miljøer for videreutvikling av ny teknologi selv i kommersialiseringsfasen.
Krever samarbeid
Han trekker fram Norges fremtredende rolle i utviklingen av karbonfangst, -transport og -lagring som eksempel.
– Dette er en teknologi hvor Norge har lang og verdensledende erfaring, men hvor kommersialiseringen fortsatt er avhengig av subsidier. Vi er i ferd med å lykkes, men det krever en stadig utvikling. Hadde ikke myndighetene, næringslivet og forskning samarbeidet alle disse årene, ville vi ikke nådd fram.
Han beskriver forholdet mellom næringsliv og forskning som et økosystem, hvor begge drar nytte av hverandre.
– Industrien kan hente ut spisskunnskap, og bruke forskningsmiljø til teknologiutvikling. Kunnskapsmiljøene kan i retur bli bedre av å bli testet mot den virkelige verden.
I tillegg krever industrien kompetanse og arbeidskraft, som er et produkt av utdannings- og forskningsinstitusjoner.
Oppfordrer til investering innen forskning
Volla mener Norge i stor grad tar omstillingen på alvor, med enorme investeringer innen fornybar energi og energiomstilling. Han mener at det må satses mer på forskning og innovasjon fremover, at vi må være mer ambisiøse.
– For Norges del er dette helt sikkert både lurt og lønnsomt.
Han og Forskingsrådet etterlyser derfor økt bevissthet rundt viktigheten av kontinuerlig forskning, og at dette krever investeringer fra myndighetenes side.
– Satsing på forskning må starte opp og være i forkant av store næringssatsinger. Forskningsinstitusjoner kan ikke hoppe inn i problemstillinger og bidra til næringslivet hvis de ikke har et etablert miljø med opparbeidet kunnskap og erfaring.
Og tilstedeværelsen av forskning bidrar med tiden til konkurransedyktighet.
– Utfordringen med energiomstilling er at en del av teknologien fortsatt er umoden. Umoden teknologi er ofte dyr, som fører til lav konkurransedyktighet på markedet, og vi blir avhengig av subsidier for å overleve. Men jo mer innovasjon og erfaring, jo billigere blir teknologien.
