Verden står i en kraftig vekst i bruken av kunstig intelligens (KI), som krever store mengder kraft. Når KI-revolusjonen skjer samtidig som vi skal elektrifisere alt vi kan for å kutte utslipp, skaper det nye utfordringer med å sikre nok kraft, bevare naturen og nå våre klimamål.
Skal vi unngå at KI blir et energisluk, må vi få best mulig ressursutnyttelse i datasentre. Ifølge IEA vil det globale strømforbruket fra KI og datasentre dobles til over 1000 TWh innen 2026. Det tilsvarer seks ganger det årlige strømforbruket i Norge. ZERO har derfor laget tre prinsipper for hvordan Norge kan lede an i utviklingen på en måte som minimerer energisløsing og naturtap, samtidig som vi maksimerer energigjenvinning og samlokalisering:
1. Energigjenvinning som minstekrav: Norge må innføre krav om at datasentre må ha løsninger for energigjenvinning for å få drifts- og byggetillatelse.
2. Naturvern og restaurering: Norge må sikre kriterier som minimerer naturtap ved etablering av KI-infrastruktur, og stille krav om restaurering av natur der det er mulig.
3. Samlokalisering med industri: Norge må prioritere datasentre som integreres med industri eller andre næringer for å fremme effektiv ressursbruk, redusere miljøavtrykket og gjøre det mulig å utnytte overskuddsvarme.
Det er ingen tvil om at kunstig intelligens er kommet for å bli. Teknologien må ikke bli en brems for det grønne skiftet.
Må tas på alvor
Det er viktig at energiutfordringene ved økende bruk av KI tas på alvor, og at det lages politikk for å håndtere det nå. ChatGPT går ikke på luft, og KI vil påvirke klimagassutslippene våre. Om det blir på en positiv eller negativ måte, er opp til oss. Teknologien har potensial til å hjelpe oss med å nå klimamålene, hvis den brukes riktig og energiforbruket ikke fører til økte klimagassutslipp globalt.
KI brukes allerede i dag til energieffektivisering og klimakutt på flere ulike måter. Det norske selskapet Smartwatt bruker for eksempel KI-baserte styringsmodeller for å kutte energiforbruk i næringsbygg med 15-30 prosent uten av det går utover komforten.
Har kommet for å bli
KI brukes også for å forutse vindforholdene på sjøen for å optimalisere energiproduksjonen fra havvindturbiner. Andre KI-modeller analyserer store værdata, reiseruter og tidskjemaer for å redusere behovet for fossilt drivstoff innen shipping, luft- og tungtransport. KI-modeller kan også brukes til å optimalisere kraftnettet ved å redusere nedetid og forbedre vedlikehold av nett, utstyr og maskiner som gir lengre levetid. Da får man igjen redusert materialbehov, som kan gi mindre utvinning, naturtap og utslipp.
Det er ingen tvil om at kunstig intelligens er kommet for å bli. Teknologien må ikke bli en brems for det grønne skiftet.
Av Munir Jaber, fagansvarlig for energi i Miljøstiftelsen ZERO
