Hos Solør Bioenergi blir både farlig treavfall og skogens overskuddsprodukter brukt til å produsere strøm, fjernvarme og biobrensel.
Solør har aktivitet i hele verdikjeden – med mottak av treavfall, energigjenvinning, pelletsproduksjon og levering av strøm og fjernvarme. Solør Bioenergi Gruppen eier og drifter over 300 anlegg i Norge, Sverige og Polen. Årlig mottas cirka 100 000 tonn med farlig treavfall bestående av blant annet cirka 400 000 jernbanesviller. Tre broer har også det siste året endt sine dager som bioenergi hos Solør.
Det produseres samfunnskritisk energi og varme basert på forbrenning av avfall og restprodukter som grot, flis, spon og bark. Ordet «brenne» har liksom blitt et skjellsord i samfunnsdebatten, men er en nødvendighet for å produsere varmen som dekker et av menneskers primærbehov, noe som lett blir glemt i ordvekslingene.
Avlaster strømnettet
Konsernet leverer hele 2,3 TWh varme og produserer 140 000 tonn med pellets årlig. Varmen leveres til offentlige bygg, næringsliv og til industrielle formål. Mange borettslag, boligsameier og eneboliger er også på kundelistene.
– Energi fra biobrensler er en naturlig del av samfunnets energiomstilling, sier Hans Moss, administrerende direktør i Solør Bioenergi AS, Biomasse og fjernvarme Norge.
Hans Moss
Administrerende direktør, Solør Bioenergi AS, Biomasse og fjernvarme Norge
– Avfalls- og restprodukter fra skogen og treindustrien – fornybare innsatsfaktorer – går inn i kretsløpet, hvor vi produserer varme av produkter som ikke er egnet til andre formål, og CO2 som oppstår fra forbrenningen tas opp igjen av den voksende skogen, sier direktøren.
Fjern- og nærvarme avlaster strømnettet som noen steder allerede har sprengt kapasitet. Men bærekraftigheten fordrer en bevissthet rundt skogens kapasitet.
– Vi kan ikke ta ut mer enn det skogen gir. I det grønne skiftet vil alle «til skogs» for å hente råvarer, og det kreves enorme mengder for å erstatte de fossile innsatsfaktorene som blant annet benyttes i smelteverkene og til drivstoff. Vet beslutningstakere, embetsverk og fagmiljøer hvor mye ressurser som egentlig er tilgjengelig?
Vi er ledende innen fornybar energi til boliger, bedrifter og industrier. Det kan vi takke skogen for. Vi produserer biobrensel av avfall fra skogindustrien og resirkulerer miljøfarlig, impregnert treavfall for et grønnere Norden.
Allerede stor etterspørsel
Moss påpeker behovet for et føre-var-prinsipp, og at eventuelle tilskudd og reguleringer må baseres på grundige analyser.
– Hvis ikke står vi i fare for å forringe skogens egen kapasitet, både for langsiktig tilgang på biomasse og biodiversitet, stikk i strid med det vi forsøker å få til gjennom det grønne skiftet. Myndighetene må prioritere hva skogens restprodukter skal anvendes til, og ha en klar mening om hva som skal benyttes til oppvarming dersom mange nye ressurskrevende virksomheter skal inn i samme råvarefatet.
Etterspørselen etter produkter fra skogen er stor nok som den er om man ser nærmere på prisbildet som nå gjelder. En dobling av prisene på biomasse i løpet av de siste par årene, gir store utfordringer.
– Ifølge energiloven kan ikke fjernvarmeprisen være høyere enn fullkost elektrisitet, noe som naturlig nok fører til økonomiske utfordringer for bransjen vår, forklarer direktøren.
– Og dersom strømprisen blir for høy, trer strømstøtteordningen som subsidierer kraftprisen til forbrukerne inn. Vår bransje må gi samme støtte, men til forskjell fra kraftselskapene får ikke vi refundert dette fra staten – det må tas ut av «egen lomme».
Utfordrende å tolke
Dette er konkurransevridende – og til fordel for elektrisitet som energibærer.
– Skal noen eie og investere må det være mulig å tjene penger. Vi må ha muligheten til å justere pris mot sluttbruker. Slik det er nå er vi helt uregulert oppstrøms, men gjennomregulert nedstrøms, forklarer Moss, og fortsetter:
– Det foreligger nå et forslag fra NVE om en ny prismodell, men effekten av den er utfordrende å tolke både for oss og for de politikerne som til slutt skal foreta de nødvendige lovendringene. At privatforbrukeren har behov for at staten passer på dem, er forståelig, men at profesjonelle næringsaktører ikke skal kunne inngå privatrettslige avtaler seg imellom er vanskelig å begripe.
– Med mange anlegg på svensk side av grensen, ser vi at det også kan fungere godt uten reguleringer, men så har jo svenskene lengre fartstid hva fjernvarme og biobrensel fra skogen angår enn hva vi har i Norge, avslutter Moss.
