Mot en grønnere fremtid

Eramet Norway har et klart mål: Å bli den første til å produsere manganlegeringer uten CO2-utslipp.

Manganlegeringene som produseres ved selskapets smelteverk i Porsgrunn, Sauda og Kvinesdal har allerede i dag et av verdens laveste karbonfotavtrykk, men målet er å produsere helt uten CO2-utslipp. Produksjonen er basert på ren norsk vannkraft, men fremstillingen av manganlegeringer krever karbon for å frigjøre metallet. Resultatet er utslipp av CO2. Dette ønsker selskapet å gjøre noe med, blant annet gjennom bruk av biokarbon, men også gjennom karbonfangst- og lagring.

Selskapet selger sine manganlegeringer til den internasjonale stålindustrien, og produktene benyttes som en innsatsfaktor for å gjøre stålet mer slitesterkt og fleksibelt. Til tross for det internasjonale fokuset, kjøper selskapet varer og tjenester i Norge for cirka 2,5 millioner årlig, hvorav cirka 800 millioner kroner i regionene hvor de er lokalisert. Eramet Norways store ambisjoner for avkarbonisering vil også bety store investeringer i årene som kommer.

Energiproduksjon og karbonfangst i Sauda

Ved smelteverket i Sauda er et energigjenvinningsanlegg basert på gass fra smelteovnene i ferd med å bli ferdigstilt. Anlegget består av sju store gassmotorer som produserer elektrisk og termisk energi, samt brenner all gass og produserer en rik CO2-gass. Dette gjør gassen ideell for fangst, likvifisering og klar transport og permanent lagring (CCS).

– Etter Enovas beslutning våren 2023 om å støtte vår karbonfangstpilot i Sauda, er vi nå i gang med installasjonsarbeidet, og planlegger testing i 2025. Parallelt jobber vi også med forprosjektet for «fullskala» CCS, der vi sikter mot byggestart innen 2031, sier Camille Fleuriault, leder for CCS-prosjektet.

Camille Fleuriault

Leder for CCS-prosjektet

Karbonutnyttelse og -lagring i Porsgrunn

Eramet inngikk nylig en kontrakt med karbongjenvinningsselskapet LanzaTech Global, Inc., om å utvikle et anlegg for karbonutnyttelse i kommersiell skala ved Herøya Industripark i Porsgrunn. Anlegget forventes å starte driften i 2028, og vil produsere etanol fra ovnsgass levert av Eramet Norways smelteverk i Porsgrunn. For å redusere CO2-utslippene enda mer, har de to selskapene til hensikt å bygge videre på infrastrukturen til etanolanlegget (CCU) og integrere et anlegg for CO2-håndtering og CCS.

– Eramet Norway har sett på flere alternativer for å øke takten i avkarboniseringen ved smelteverket vårt i Porsgrunn og gjøre oss i stand til å nå målet om å produsere manganlegeringer uten CO2-utslipp. Industrisamarbeidet mellom LanzaTech og Eramet gir oss en mulighet til å utvikle en komplett løsning for CO2-fangst, flytendegjøring, transport og lagring, sier Bjørn Kolbjørnsen, direktør for Eramets manganlegeringsdivisjon.

Bjørn Kolbjørnsen

Direktør for Eramets manganlegeringsdivisjon

Utvikling innen sirkulærøkonomi

Verket i Kvinesdal var tidlig ute og bygget allerede i 1981 et varmekraftverk som produserer om lag 80 GWh i elektrisk energi i året, og overskuddsvarmen fra varmekraftverket brukes både internt og eksternt. Her vurderer selskapet muligheter for enda mer effektiv ressursutnyttelse både knyttet til energi og overskuddsvarme, CO2-håndtering, samt restproduktet Silica Green Stone (SiGS).

I tråd med Norges planer

I regjeringens veikart for grønt industriløft er CO2-håndtering definert som et særlig innsatsområde. I rapporten «Klimatiltak i Norge fram mot 2030» viser Miljødirektoratet at karbonfjerning kan ha et stort potensial til å redusere utslipp allerede fram mot 2030-2035. 

– Dette handler om Norge! Vi skal oppnå våre klimamål og samtidig videreutvikle industrien for å sikre verdiskapingen som trengs for å drifte det samfunnet vi vil ha. Det er bred enighet i industrien om at vi trenger tilgang til fornybar kraft til konkurransedyktige priser. I tillegg forstår stadig flere at vi i industrien må samarbeide tettere både oss imellom, og med myndighetene, for å sikre kostnadseffektive transport- og lagringsløsninger for CO2, sier Kåre Bjarte Bjelland, direktør for strategi og samfunn.

Kåre Bjarte Bjelland

Direktør for strategi og samfunn