UiS: Forsker på fremtidens havvind

Vi trenger kloke hoder som kan bidra til å utvikle næringer som havvind, havbruk og marinteknologi. Universitetet i Stavanger gir kompetansen som trengs for å sikre trygg og bærekraftig bruk av havet, for generasjonene som kommer etter oss.

– Vi forsker på marin- og offshoreteknologi, undervannsteknologi, havvind og havbruk, og vi arbeider tett sammen med næringslivet. Vi har store forsknings- og innovasjonsprosjekter, der vi sammen med bedrifter prøver å finne løsninger på praktiske problemer. Da snakker vi forskning på toppnivå, forteller Yihan Xing, som er professor og studieprogramleder, marin og offshoreteknologi ved Universitetet i Stavanger. Han fortsetter:

Yihan Xing

Professor og studieprogramleder, marin og offshoreteknologi.

– Vi er også så heldige å få samarbeide om et stort «grønn plattform»-prosjekt, med 96 millioner kroner fra Forskningsrådet, Siva og Innovasjon Norge. Innenfor vårt fagfelt skjer det mye, ikke minst i overlapp mellom undervannsteknologi og akvakultur, havvind, maskin og bygg, som hver for seg utgjør nødvendige fundamenter for utbygging av turbinparker til havs, og vi er dekket inn på samtlige av fagfeltene, i tillegg til ledelse.

Favner vidt

Idriss El-Thalji er førsteamanuensis og studieprogramleder for master i industriell teknologi og driftsledelse, som er én av avdelingens grupper.

Idriss El-Thalji

Førsteamanuensis og studieprogramleder for master i industriell teknologi og driftsledelse

– Vi tjener mest som støtte til de øvrige gruppene. Vårt bidrag er forskning og utdanning innen vedlikehold og ledelse, for å redusere driftskostnader og miljøpåvirkning. Når det gjelder det grønne skiftet, forsker vi på og underviser i nye bærekraftige materialer, nye konstruksjoner som kan muliggjøre fornybare energikilder, som havvindparker og havbruksanlegg; innovative systemer, produksjonsprosesser og vedlikeholdsdesign. Dette for å holde driftskostnadene og miljøpåvirkningene så lave som mulig, forklarer han.

– Det gjør vi gjerne ved å vektlegge helheten, samtidig som vi ser på livssyklus, fra material-, utstyrs- og installasjonsnivå, helt fra design til driftsfase.

Instituttleder Mona Wetrhus Minde legger til at avdelingen er inndelt i forskjellige grupper innen material, maskin, bygg, marin og offshoreteknologi, og industriell teknologi og driftsledelse, med et stort kunnskaps-spenn:

Mona Wetrhus Minde

Instituttleder

– Styrken vår er nok at vi arbeider tverrfaglig, eller som Idriss uttrykker det, med hele livssyklusen. Da snakker vi blant annet om forskning på forskjellig skala, fra materialer og samarbeid på bærekraftig betong, til beregning og testing av krefter på store konstruksjoner og simuleringer av blant annet vindpåvirking og strukturers integritet. Dette samarbeidet går på tvers av instituttets fagfelt, men også instituttene og fakultetene imellom, forklarer hun, og legger til:

Prisvinnende arbeid

– Det grønne skiftet skjer raskt, så behovet for denne typen ingeniører er betydelig. Selv om man utdanner seg innen et valgt fagfelt, kommer man ut med en fundamental forståelse, som også bidrar med et overblikk. De studentene jeg har snakket med, forteller at de er svært ettertraktet på arbeidsmarkedet.

At nivået på forskningen er høyt, vitner kanskje den prestisjetunge OMAE 2021-prisen til doktorgradsstudenten Yucong Ma, om.

– Undervanns- og offshoreteknologi er jo to felt der vi virkelig har markert oss over tid, og det er klart denne prisen viser at vi tilhører det øverste sjiktet, selv om det altså ikke er første gang. 

Etter regjeringens beslutning om å satse stort på flytende havvind, er det blitt klart at kompetansebehovet på dette feltet kommer til å ta av, noe han også har klare formeninger om:

Etterspurt kompetanse

– Så langt har vi sett at studentene veldig raskt fanges opp av industrien, i senere tid også av selskaper involvert i vindpark-installasjoner, deriblant Equinor. Foreløpig aner vi bare konturene av denne utviklingen, men alt tyder jo på at vindkraft blir en vekstnæring, som tross alt skal bemannes opp, og der kommer forskningen og studiene våre til å spille en viktig rolle. 

– Vi ser også en kraftig økning innen forskning i tett samarbeid med industrielle partnere. Et av prosjektene er organisert i et konsortium, med deltagere fra næringsliv og akademia, ledet av NORCE, og handler nettopp om havvind, men vi er også involvert i flere samarbeid på miljø- og bærekraft-feltet.

– Mye av denne forskningen kommersialiseres jo etter hvert, blant annet med bidrag fra studentene, forklarer Yihan.

Utvikler industrien

– Dette reflekteres også i undervisningen, tilføyer Mona, som suppleres av Idriss:

– Vi gjennomfører over 100 masteroppgaver hver vår, og stadig flere av dem setter havvind, karbonfangst, hydrogen og andre bærekrafts-tiltak på dagsordenen, som de ønsker å utforske hos oss. Der har vi mye å tilføre.

– Samtidig må vi ikke være blinde for at også vindkraft har sine miljømessige konsekvenser, som vi flittig utreder i forskningen vår. Dette vil bli en fremtidig utfordring, så risikomatrisen har fått noen nye parametere.

– Norge er et ledende maritimt land, som har hele forsyningskjeden for offshore og den maritime industrien. Som universitet i landets energihovedstad, er det klart vi også får en særstilling på disse feltene. Studier eller jobb hos oss inkluderer også en ti minutters sykkeltur til de største aktørene, sier han, med støtte fra Omar El Beshbichi, doktorgradsstipendiat i offshoreteknologi:

Omar El Beshbichi

Doktorgradsstipendiat i offshoreteknologi

– For meg har alt dette vært en ekstremt givende erfaring, og jeg har lært utrolig mye, bare dette siste året. Veilederne mine, Muk Chen Ong og Yihan Xing , har tatt jobben alvorlig, og hjelper oss fra dag til dag. Sånt er faktisk sjelden kost ved universiteter flest. Doktorgradsarbeidet er finansiert av Equinor, men de påvirker ikke på noe vis de funn jeg gjør, og konklusjonene som trekkes. Men når jeg er ferdig her, går nok veien videre til industrien, avslutter han.

Av Jarle Petterson