Den siste tiden har det vært flere mediesaker som har etterlatt et inntrykk av at det nærmest ikke er noen vits å drive med kildesortering av plast i Oslo. Det stemmer ikke – kildesortering nytter.
– Det er riktig at noe plast blir brent av ulike årsaker – ikke all plast egner seg for materialgjenvinning. Men det aller meste av den plasten som samles inn i Oslo blir gjenvunnet til nye plastprodukter, sier Ingunn Dale Samset som er sjefingeniør i Renovasjonsetaten i Oslo kommune.
Plast vil bli gjenvunnet i Norge
Det har også blitt satt et kritisk søkelys på hvor den norske plasten blir av etter at den er samlet inn og sortert. Tidligere kjøpte Kina og andre asiatiske land mye plastavfall fra Europa. Disse landene stengte grensene for import av plastavfall i 2017. Det har skapt utfordringer – ikke bare for Norge, men for hele Europa.
– På en måte er det også bra, for det er med på å tvinge frem nye løsninger for hvordan vi kan bruke denne plasten i Europa isteden. EU har stort fokus på sirkulær økonomi, og det blir stadig vanligere å tenke eco-design og benytte gjenvunnede materialer i nye produkter, forklarer Samset.
Ingunn Dale Samset
Sjefingeniør i Renovasjonsetaten i Oslo kommune
Fortum planlegger å etablere Norges største plastsorteringsanlegg i Østfold. Når det er ferdig vil det ha kapasitet til å gjenvinne mye av norsk plastavfall. Da kan det bli slutt på å sende norsk plast ut av landet.
Samset sier også at kommunen har utfordringer knyttet til de velkjente blå posene som plasten samles inn i. Posene er farget blå fordi sorteringsanleggene bruker fargekoder. Når scanneren ser en blå pose, blir posen sendt til riktig sted. Problemet med blåfargen er imidlertid at når posen resirkuleres, bidrar fargen til at også sluttproduktet blir blåfarget og dermed reduseres bruksområdet. I et presset plastmarked blir tomme blå poser per i dag derfor sendt til energigjenvinning.
– Dette er vi fullt klar over. Vi utfordrer markedet hele tiden samtidig som vi er godt i gang med å finne et alternativ til dagens blå pose. Posene må kunne bli sortert optisk, være solide nok til å tåle sortering, og samtidig la seg materialgjenvinne. Den kildesorterte plastemballasjen som er inni de blå posene er verdifull og blir materialgjenvunnet, understreker Samset. Derfor er det viktig at Oslos innbyggere fortsetter å kildesortere, selv om selve den blå posen ikke er ettertraktet i et presset plastmarked.
Fra avfall til ressurs
På renovasjonsbilene til Oslo kommune står det «Verditransport». Det er ingen tilfeldighet. Avfall er nemlig en verdifull ressurs hvis det blir håndtert på en skikkelig måte.
– Verdens befolkning øker samtidig som flere går over fra fattigdom til middelklasse. Det fører til et økende press på ressursene. Derfor er det viktig at vi tar vare på ressursene vi allerede har i omløp og bruker mest mulig om igjen. Vi har ikke råd til å fortsette med bruk-og-kast-samfunnet, sier Samset.
I løpet av de siste årene har det blitt større fokus på sirkulær økonomi og på hvordan vi kan drive med design, produktutvikling og produksjon basert på sirkulærøkonomiske prinsipper. Da gjelder det å lage produkter med materialer som kan gjenvinnes, slik at de kan bli til nye produkter når levetiden er omme. Man må også tenke sirkulær økonomi mye tidligere i produksjonsprosessene:
– I matvareindustrien har for eksempel flere potetgullprodusenter begynt å produsere poser uten aluminiumsbelegg på innsiden – derfor kan noen av posene nå materialgjenvinnes som plast. I planleggingsfasen av ny emballasje, sjekker nå flere produsenter at emballasjen lar seg sortere ut og materialgjenvinne. Det er viktig å tenke sirkulær økonomi i alle ledd og i en tidlig fase. Vi må ombruke, reparere ødelagte ting fremfor å kaste dem, gjenvinne materialer, og vi må produsere nye produkter av resirkulert materiale for å spare på ressursene.
Avfallssystemet i Oslo
Det er på avfallsanleggene på Haraldrud og Klemetsrud at avfallsposene blir sortert. De grønne posene med matavfall fraktes til kommunens biogassanlegg på Romerike, der de blir omdannet til biogass og biogjødsel. Biogassen blir brukt som drivstoff for busser og renovasjonsbiler i Oslo, og det næringsrike biogjødselet benyttes lokalt i jordbruket. På Grønmo ligger kommunens komposteringsanlegg for hageavfall. Dette er også et fint eksempel på sirkulær økonomi, siden hageavfallet blir til ny, god jord som folk kan kjøpe.
I det store og det hele har Oslo et avfallssystem som fungerer godt, og hvor blant annet plast, matavfall, papir, glass og metall sorteres og går til materialgjenvinning.
Holdninger og kunnskap
Veldig mye av det folk kildesorterer i dag blir til nye produkter, men hvis innbyggerne hadde vært flinkere til å sortere, så ville vi fått ut enda mer. To tredjedeler av det som kastes i restavfallet kunne nemlig vært kildesortert. En av utfordringene i Oslo, hvor det blant annet er mange borettslag med fellesløsninger, er at folk kan få et ganske likegyldig forhold til avfallsbeholderen.
– Derfor er vi også veldig opptatt av kunnskap og har et opplæringssenter for skoleklasser og andre interesserte. Senteret heter SirkuLÆR. Der lærer de om kildesortering, sirkulær økonomi og får omvisning på sorteringsanlegget. Slike tiltak har stor effekt, og vil helt sikkert ha stor betydning for hvordan holdningene til avfall, kildesortering og sirkulær økonomi blir i fremtiden, avslutter Samset.
Av Tom Backe
