2030 nærmer seg faretruende. Får vi kickstartet karbonfangst innen den tid?
– Vi lurer ikke lengre på om CCS er nødvendig. 700 forskere har bidratt i FNs klimapanels rapporter og slått fast at vi trenger CCS for å nå Parisavtalen, sier Camilla Brox.
Hun driver selskapet Brox Consulting og er prosjektleder for CCUS Norges prosjekt CCUS Verdiskapingspotensialet og KANs prosjekt CCS for avfallsforbrenning.
I januar skal hun lede CO2-konferansen i regi av Tekna som er årets møteplass for alle som jobber med CCS og CCUS.
– Slike møteplasser er superviktige! Og at konferansen går over to dager gir god tid til kompetanse- og erfaringsdeling. Hele verdikjeden, med aktører fra karbonfangst hos kilde, flyteliggjøring, transport, mellomlagring og terminal for utskiping til aktører som tilbyr permanent lager, kommer sammen. Vi er nødt til å se på helheten og løse dette sammen. Vi løser ingenting hver for oss, mener Brox.
Camilla Brox
Bærekraftsambassadør, Brox Consulting
Stor utvikling i andre land
I Norge har det vært skilt ut og lagret CO2 på Sleipner og Snøhvit i flere tiår allerede. Og regjeringens satsing på Langskip og samarbeidet Northern Lights er dimensjonert for å transportere og lagre fem millioner tonn CO2 per år.
– Teknologien er allerede på plass. Norge er langt framme der. Verden har sett til Norge, Langskip og Northern Lights, forteller Brox.
Det som derimot mangler, er forutsigbare rammevilkår, bærekraftige bedriftsmodeller og infrastruktur, fra teknologi til lagring og transport.
Brox har sett en voldsom utvikling i andre land, der både USA, Canada og land i Europa raskt har fått på plass dette.
– Utviklingen har nesten vært eksplosiv, siden vi nå kjenner at 2030 er så utrolig nærme. Vi begynner å kjenne klimautfordringene på kroppen. Det haster.
Lønnsomheten må på plass
Men fortsatt gjenstår det mye. Den aller største utfordringen, er å få på plass lønnsomheten i det hele. EU jobber nå med en Carbon Removal Sertificate-ordning som vil kunne bidra til å skalere opp karbonfjerning.
– Vi må få på plass et marked og statlig støtte gjennom langsiktige, forutsigbare rammevilkår og støtte til fremdrift av prosjektene i påvente av at markedet kommer på plass.
Ifølge Brox foregår det nå en modning av prosessene, før investeringsbeslutninger kan tas. Og skal vi komme et stykke videre før 2030, begynner det å haste.
– Kommer vi for sent inn med investeringsbeslutningene, mister vi verdifull tid. Det kan ta tre år før en investeringsbeslutning er gjort, før reduksjon av karbonfangst og karbonfjerning kan finne sted, understreker Camilla Brox.
