Bildeling er fremtiden

Den største utfordringen med bilparken i Norge, er at den er altfor stor. Bilene står i ro 97 prosent av tiden, noe som mildest talt er en svært dårlig utnyttelse av ressursene. Én delt bil gjør samme nytte som 15 privatbiler, og vil kunne løse mange problemer.

Bare ressursene som går med til å fremstille bilene, spesielt med en så stor andel elbiler som vi har, gjør produksjonen både miljømessig og etisk problematisk. Samtidig er jo bilen et nødvendig onde, om landet skal fungere.

– Da må målet være at det produseres færrest mulig biler, og disse heller brukes av så mange som mulig, mener Morten Munch-Olsen, administrerende direktør i Bilkollektivet.

Morten Munch Olsen

Administrerende direktør, Bilkollektivet

Én delingsbil per 15 private

– Det henger ikke på greip at alle skal eie hver sin to-tonns batteripakke, som står stille 97 prosent av tiden. Forskning viser at én delt bil erstatter 15 privatbiler. I tillegg vet vi at bildelere bidrar med mindre unødvendig kjøring enn privatbilister.

Da er det kanskje ikke så merkelig at en vennegjeng fra Framtiden i våre hender, Natur og ungdom, og Naturvernforbundet, ble enige om at det måtte finnes smartere måter å disponere bilene på. De var både motivert at klima- og miljøhensyn, forbruksøkonomi og utjevning.

– Det førte i 1995 til Bilkollektivet, som lenge var en «hemmelig» tjeneste, kun kjent for en engere krets av innvidde, men som i dag er en allment kjent og tilgjengelig tjeneste. Vi ble stiftet som et non-profit andelslag, som vil si at brukerne også er eiere. Slik er det fremdeles i dag, selv om betegnelsen er blitt «samvirkeforetak», fortsetter Morten.

– For samfunnet ligger det også store besparelser i å vedlikeholde og investere i langt færre biler, for ikke å snakke om arealer til parkering. Én delt bil per 15 privateide tilsier at Bilkollektivets bilpark per i dag, på 650 biler, gir en besparelse på 9 000 kvadratmeter.

Bildelere kjører, ifølge tall fra Bilkollektivet, også mye mindre enn privatbilistene. Har du din egen bil stående og samle støv og rust, får du lave marginalkostnader ved bruk. En delingsbil tenker du ikke på når den ikke er i bruk, og selv om bildeling er mye billigere enn å eie bil, kjenner de fleste på at de må betale for hver enkelt tur. Det gir mindre unødvendig kjøring.

Morten forteller at bildelere forresten sykler mye mer, som selvfølgelig er bra for helsen, pluss at de reiser mer kollektivt, så hvor står vi, om 30 nye år?

15-minutters byen

– Vi ser allerede at både elsykler og el-varesykler mange steder har begynt å overta en god del av barnehage-logistikken og dagligvarehandelen. Kombinerer du det med bildeling, trenger du ikke bil i det daglige, kanskje bare ved større innkjøp. Så jeg tror både politikere og byutviklere ser fordelen med nabolag der de daglige gjøremålene kan løses innenfor en 15 minutters radius. Det har store bærekrafts- og miljøkonsekvenser, som harmonerer svært godt med vår filosofi og våre 30-årsvisjoner, sier Morten.

– Gjennom hele forrige århundre ble byene mer og mer basert på biltrafikk, med boligområder langt unna arbeidsplassene, og kjøpesentre man må kjøre til. Håpet vårt er at den utviklingen reverseres, til fordel for det vi kaller 15 minutters-byer, der ting løses i nabolaget. På den måten reduseres behovet for bil, og når den likevel trengs, er det bildeling som gjelder.

Per i dag disponerer Bilkollektivet som nevnt 650 biler i Oslo , men Morten tror det bare er starten:

– Innenfor Ring 2 er det i dag rundt 50 000 privatbiler, hvorav 40 000 fossile. Disse skal innen få år erstattes med elbiler. Alle disse kunne vi ha erstattet med drøyt 3 000 delte biler. Tenk bare hvor få ladestasjoner det ville ha krevd, og hvor lite areal som måtte settes av til parkering! Vi tror det kunne ha løst veldig mye for byplanleggerne, og vi er klare for å ekspandere utenfor Oslo, når forholdene ligger til rette.

Av Jarle Petterson