Skip to main content
Home » Grønn transport » – Hovedutfordringen er mangel på infrastruktur
Grønn transport

– Hovedutfordringen er mangel på infrastruktur

De vanligste grønne energikildene i transportsektoren i dag, er biogass, elektrisitet og hydrogen. Foto: Shutterstock

Det er nødvendig med flere lade- og fyllestasjoner for å få fortgang i den grønne omstillingsprosessen.

Innen 2030 skal Norge ha halvert klimagassutslippene fra transportsektoren. Skal vi nå dette målet, må myndighetene sterkere på banen. Transportnæringen kan ikke bære dette ansvaret alene.

– Hovedutfordringen er mangel på infrastruktur, og da er det fyllestasjoner for biogass og ladestasjoner for tunge elektriske biler som haster mest, sier Ingelin Noresjø, programleder i Grønt landtransportprogram.

I tillegg er det fortsatt en del dyrere å investere i fossilfrie kjøretøy.

– Her må myndighetene med staten og Enova gå foran og legge til rette for at næringen kan ta litt ekstra investeringer, men til en mindre risiko enn det de ellers ville ha hatt, sier Noresjø.

Ingelin Noresjø

Programleder i Grønt landtransportprogram (NHO)

Ulike egenskaper

De vanligste grønne energikildene i transportsektoren i dag, er biogass, elektrisitet og hydrogen. Disse har ulike egenskaper.

Fordelene med elektrisitet er blant annet at du har mindre støy, mindre friksjon og en bedre kjøreopplevelse. Utfordringen er rekkevidden. Du kan ikke kjøre like langt med et elektrisk kjøretøy som med et biogass- eller dieselkjøretøy.

– Men utviklingen av elektriske lastebiler og utviklingen av batteriteknologi går kjempefort. De vil ta dem igjen, men er ikke der ennå, sier Noresjø.

Kjøretøy som går på biogass er derfor bedre egnet til langtransport. Problemet er at det produseres for lite biogass i Norge. 

– Vi må produsere mer og få flere fyllestasjoner så vi dekker hele landet, og det må komme nå, sier Noresjø.

Samarbeid nødvendig

– Ingen vil klare denne omstillingen alene. For å nå klimamålene, må bransjen finne måter å samarbeide på, sier Noresjø. 

Også politikerne må ta ansvar. I dag er det for stort sprik mellom de politiske målsettingene og det som er virkeligheten. Virkemidlene samsvarer ikke med målene. Det gjør at bransjen må bære et for stort lass alene. 

Mulige politiske tiltak kan være økonomisk støtte til innkjøp av lastebiler, økt produksjon av biogass og hydrogen, flere lade- og fyllestasjoner og bompengefritak.

– Det er manglende samsvar mellom ord og handling, og næringen opplever en uforutsigbarhet i virkemidlene. Enova tok nettopp bort støtteordninger for kjøp av biogass-lastebiler, og det er et eksempel på noe som skaper uforutsigbarhet, sier hun.

– Jeg har ikke lyst til å fraskrive bransjen sitt ansvar. Det er mulig å kjøre mer økonomisk, frakte mindre «luft» og bruke intermodale løsninger i større grad. De må investere grønt når de skal kjøpe nye biler; alt for å få ned utslippene. Men kjøpere av transporttjenester, må også bestille fossilfrie biler til transporten og dermed ta sin del av kostnaden med omleggingen av transportsektoren. Det er ikke bare lastebileieren som skal betale denne prisen, avslutter Noresjø.

Av Sissel Nilsen

Next article