Mer transport på sjø med utslippsfrie skip

– Det er forventet at transportbehovet vil øke de neste årene. Kravene til transportsektoren, som til alle andre sektorer, er at utslippene må ned. Da er det en nærliggende løsning for sjøfarts-nasjonen Norge. Mer transport må gjennomføres på sjø, og skipene må redusere sine utslipp og etter hvert bli utslippsfrie.

Ordene over tilhører Magnus Eide, direktør for Grønt Skipsfartsprogram. Målsettingen er at Norge skal gå foran. Vise vei mot effektiv og miljøvennlig transport.

IMO – FNs maritime organisasjon – skjerper nå kravene til all skipsfart. Sist sommer vedtok alle verdens sjøfartsnasjoner at skipsfarten i 2050 skal være utslippsfri. Her hjemme har regjeringen satt som mål at utslipp fra sjøfart og fiske allerede i 2030 skal være redusert med 55 prosent.

Magnus Eide

Direktør for Grønt Skipsfartsprogram

Vi har ingen tid å miste

– Det haster å ta grep. Utslippene skal ned. Målsettingen må gjennomføres med økt grønn sjøtransport.

Magnus Eide er optimist, og fortsetter:

– For Norge skaper dette muligheter. Vi er en sjøfartsnasjon. Vi har rederier, vareeiere, verft, leverandører, havner, ansatte, arbeidsgivere og myndigheter som jobber sammen. Vi har en innovasjonskultur som skaper verdier, skaper arbeidsplasser, gir grunnlag for eksportinntekter.

Norges el-bil historie er velkjent. Verden utenfor ser til Norge for å lære.

Mindre kjent er Norges historie som et foregangsland for sjøtransport.

Fergehistorien et lite eventyr

I 2015 ble Ampere – verdens første elektriske, utslippsfrie ferge satt i drift. I dag har antall utslippsfrie ferger i Norge passert 80. Historien startet enda tidligere. Også verdens første gassdrevne ferge (Glutra år 2000) ble bygget i Norge. Og historien fortsetter og utvides. I fjor ble verdens første hydrogendrevne og utslippsfrie ferge (Hydra) satt i drift, også den bygget i Norge.

Når så Norge har en komplett maritim klynge som i tillegg, også består av undervisning, forskning, finans og forsikring, kan vi dra veksler av det grønne skiftet på sjøen på en helt annen måte enn det el-bil-revolusjonen skaper for landet vårt.

Vi produserer ikke Teslaer i Norge

– Men vi bygger skip og vi utvikler utstyr, teknologi og tjenester for de samme skipene. Vi er allerede kommet lengre enn de aller fleste sjøfartsnasjonene. Vi kan komme enda lengre, skape flere arbeidsplasser og generere større eksportinntekter til AS Norge, sier Magnus Eide.

Og det er nettopp å skape verdier, utvikle og produsere ny teknologi og nye løsninger samtidig som en oppnår utslippsreduksjoner i form av fremtidsrettede transportløsninger som Grønt Skipsfartsprogram (GSP) konkret jobber mot. Ideer skapes. Samarbeid etableres. Piloter utvikles. Resultater oppnås.

18 realiserte piloter

Fra Moss legger ASKOs to «sjødroner» fra kai med retning Horten. Om bord kan hver ha inntil 16 kontainere. De relativt enkle skipene er elektriske. Ingen utslipp. Målet er også at de skal operere uten mannskap om bord.

Eksemplet er bare en av de 18 GSP-pilotene som til nå er realisert. Også det er unikt. Ingen andre land kan fremvise tilsvarende samarbeide og konkrete resultater.

Og mer kan gjøres – ikke minst dersom en flytter transport fra land til sjø, fra trailere til skip. Analyser gjennomført i en konkret pilotstudie viser at energiforbruket kan reduseres med så mye som 60 til 80 prosent.

Differansekontrakter kan løse floken

– Dessverre opplever vi nettopp nå at ting stopper litt opp, poengterer Magnus Eide.

– Vi har i tillegg om lag 20 andre eksempler. Konkrete skip som rederier ønsker å bygge som nå ikke kommer videre. Usikkerheten til hva rederiene må betale for utslippsfritt drivstoff er en showstopper.

I dag koster hydrogen eller ammoniakk om lag 3 ganger så mye som marin diesel.

– Differansekontrakter kan løse floken, sier Eide, og forklarer:

– Dersom norske myndigheter dekker prisforskjellen på grønt hydrogen og ammoniakk i konkurranse med fossilt drivstoff, er sannsynligheten stor for at mange av de nevnte 20 prosjektene kan bli realisert. Allerede i 2030 vil ventelig CO₂-avgiften komme opp i 2 000 kroner per tonn, og differansekontrakter vil etter hvert være overflødige.

Med andre ord en begrenset støtte både i tid og beløp. Et sted mellom to til tre milliarder kroner til sammen over årene frem til 2030 viser beregninger.

IMOs krav og EUs nylig etablerte finansieringsløsninger og virkemidler vil endre det internasjonale bildet. Andre sjøfartsnasjoner vil ta grep for å skape grønn skipsfart. Norge har gjennom Grønt Skipsfartsprogram et forsprang.

Det kan nå bli spist opp.