Driver frem grønn vekst i maritim sektor

I 15 år har Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) jobbet for å koble offentlige innkjøpere med innovative leverandører for samarbeid om utvikling av nye og bedre løsninger. Potensialet for bærekraftige og klimavennlige løsninger er spesielt stort i den maritime sektoren, både i hjemmemarkedet og som eksportvare.

Den norske maritime flåten regnes i dag som den femte mest verdifulle i verden. Hvis norsk sjøfart og verftsindustri skal fortsette å være verdensledende, og gi grunnlag for å bo og drive næringsvirksomhet over hele landet, må vi se mulighetene som ligger i offentlige anskaffelser og bruke det til å skape et stort og forutsigbart hjemmemarked for bedriftene.

– Vi oppmuntrer også offentlige innkjøpere til å jobbe sammen, for jevnt over har jo kommunene ganske identiske oppgaver, og for markedet blir det straks mer interessant å forholde seg til flere enn én kjøper. Vi mobiliserer også leverandører til de forskjellige anskaffelsesprosessene, og bidrar til at kjøpernes behovsanalyser blir så gode som mulig allerede fra start. Slik får vi en god dialog mellom brukere, offentlig ansatte og leverandører, og en god behovsbeskrivelse til de utlyste anskaffelses-konkurransene, forteller LUPs daglige leder Ingebjørg Harto.

Miljøvennlige løsninger etterspurt

– Nå er jo offentlig sektor næringslivets største kunde, og siden det årlig nedlegges store summer i offentlige anskaffelser, gjelder det å passe på at midlene brukes strategisk, ikke minst ved å sørge for at anskaffelsene tjener som drivkraft for nye løsninger. Først da ligger det ordentlig til rette for en grønn omstilling, både i offentlig og privat sektor, presiserer Stig Bang-Andersen, som er innovasjonspådriver i LUP og leder den maritime satsingen.

Han forteller også at kravene om miljøvekting gjør at det offentlige må jobbe grundigere med hvordan anskaffelser utlyses, som i sin tur fører til at det etterspørres mer miljøvennlige løsninger.

– I dag er hurtigbåter de fartøyene som gir størst utslipp per passasjerkilometer, faktisk mer enn fly. Det gir et kraftig negativt utslag i klimaregnskapet i fylkeskommunene, som er ansvarlig for trafikken. Så om vi skal nå klimamålene, må det gjøres noe med den maritime persontransporten, sier Bang-Andersen.

– Offentlige instanser kan bidra til å drive frem en grønnere maritim eksportnæring gjennom påvirkningskraften som ligger i offentlige anskaffelser, påpeker Ingebjørg Harto.

– Det viktigste er faktisk ikke de økonomiske tilskuddene og støtteordningene, men at det offentlige i større grad tar ansvar for å identifisere og tydeliggjøre sine behov for potensielle leverandører, og at dette gjøres i en dialog med markedet. På denne måten kan det avdekkes behov for nye løsninger, og det er da innovasjonsprosessen kommer i gang – slik vi nå ser med utviklingen av utslippsfrie hurtigbåter, forklarer Harto.

Skaleringspotensial

– Som med all innovasjon vil det imidlertid være behov for risikoavlastning, både prosessuelt og økonomisk. Et godt eksempel er elfergen MF «Ampere», som ble utviklet på kontrakt med Statens vegvesen. Der ble behovet først definert, med risikoavlastnings-midler helt fra start, som muliggjorde en utviklingskontrakt. Nå som løsningen er utviklet, er også behovet for tilskudd eliminert.

Harto understreker også betydningen av å satse på innovasjoner med skaleringspotensial, noe både utslippsfrie ferger og hurtigbåter har. Her har Norge et glimrende utgangspunkt, med en sterk og tradisjonsrik verftsindustri, lang kystlinje og offentlige instanser som tør å gå foran for å utvikle nye og bedre løsninger.

– Statens vegvesen utmerker seg spesielt her. I samarbeid med leverandørene fikk de utviklet og sjøsatt verdens første helelektriske ferge, og er nå i gang med nye innovasjonssamarbeid for å utvikle andre grønne løsninger. Fylkeskommunene kan bruke de samme metodene, og ikke minst bidra til å styrke næringen ved å ta i bruk løsningene som blir utviklet, sier Harto.

– Om vi skal løfte de forskjellige prosjektene opp på fullskala-nivå, er det viktig at myndighetene arbeider med de regulatoriske forutsetningene, som definering av skipsklasser og alternative energikilder, slik at de er på plass alt i forprosjekteringen. Derfor er det så viktig at både leverandørene og de offentlige kundene deltar på en felles arena, for å teste om løsningene er kommersielt levedyktige, tilføyer Bang-Andersen.

– Det er nettopp der LUP kommer inn, for å sikre at offentlige instanser med behov kobles med dem i næringslivet som har løsningene, slik at vi får satt dem ut i livet. Som en nøytral part er dette noe vi ikke tar betalt for. Målet er simpelthen å finne løsninger.

– Ved å identifisere teknologi som ikke har vært kjent, har vi også vært involvert i å finne løsninger som gir utslippsfrie bygg- og anleggsplasser, og andre prosjekter som skal kutte utslippene. I løpet av 15 år har LUP vært involvert i nærmere 500 prosjekter. Dessuten har vi gjennomført flere gevinstrealiserings- og effektanalyser, som viser hvor mye CO₂ vi kan spare, med vekst og arbeidsplasser til følge.

100 milliarder i maritime anskaffelser

Historisk har norsk næringsliv ligget i tet innen grønn utvikling. Vi er en maritim nasjon med strenge utslippskrav, som allerede har drevet frem en utvikling, men vi har mer å gå på.

– Husk at det offentlige gjør innkjøp for 780 milliarder årlig, nevner Harto.

For dem som måtte lure på hvordan man går frem, har LUP samlet en oversikt over tilgjengelige virkemidler og verktøy på nettstedet sitt, enten det gjelder nullutslippsfartøy, energieffektive driftssystemer eller andre behov. Ifølge Stig Bang-Andersen vil løsninger som alt er utviklet inngå som hyllevare i maritim næring.

– Ikke minst ser vi at leverandører i én bransje fort også kan bli leverandører til andre. Også i disse tilfellene er det i vår interesse å koble interessentene sammen, forteller han.

– Da vi fikk dette oppdraget fra Næringsdepartementet, var det viktig for oss å bidra til at de offentlige «behovseierne» fant leverandørene, og omvendt. Derfor gjennomførte vi en kartlegging av kommende offentlige anskaffelser rettet mot det maritime. Det ga ikke et komplett bilde, men vi har nå en brukbar oversikt over anskaffelser frem til 2030, tilsvarende innkjøp på 100 milliarder. Den oversikten har vi i år forsøkt å formidle til leverandørene, og legger til rette for at de som har behovene og skal kjøpe inn møter leverandørene, sier Ingebjørg Harto.

LUP er involvert i både fremtidens hurtigbåter og i Kystverkets anbud for nye losfartøy, med stort potensial for redusert klimaavtrykk, og en verdi på 4,5 milliarder.

– Den endelige løsningen er ikke bestemt ennå, men vi har bidratt til at leverandørene nå er klar over at Kystverket ønsker å kutte utslippene sine. Vi har laget en rapport basert på hva markedet er i stand til å levere, så nå skal det bli spennende å se hvilke innovative løsninger de går for, som følge av markedsdialogen de, med vår bistand, har gjennomført, avslutter Bang-Andersen.

– Nå er det viktig at både leverandører og offentlige virksomheter følger opp og deltar på møteplasser og arrangementer der fremtidige samarbeid etableres. Ved å spille kortene våre riktig kan Norge bli en ledende aktør på grønn sjøfart. Potensialet for norske løsninger i det internasjonale markedet er enormt. Men vi må altså bygge et godt hjemmemarked først, der offentlige virksomheter og private leverandører samarbeider om å utvikle de beste løsningene, konkluderer Ingebjørg Harto.