Per Aksel Hammer Krog
Managing Associate, BAHR
Hvordan kan havvindprosjekter i Norge struktureres juridisk for å oppfylle kravene i havenergiloven, samtidig som de sikrer nødvendig finansiering og ivaretar bærekraft og samfunnsansvar?
Havenergiloven og konkurransekriteriene krever høy teknisk kompetanse, solid HMS-forståelse og finansiell styrke av konsortier som vil utvikle havvind på norsk sokkel. Dette suppleres ofte av garantier fra morselskap. Finansieringen avhenger i stor grad av støttemekanismen, enten investeringsstøtte eller CfD, der vilkår som støttetak, varighet og referansepris påvirker finansieringsmulighetene, samt mulighetene til å kombinere med langsiktige kraftsalgsavtaler (PPA). Konsortier scores på planer for bærekraft og samfunnsansvar, som implementeres i støtteordninger eller konsesjonsvilkår.
Hvilke regulatoriske utfordringer ser dere som mest kritiske for utviklingen av havvind i Norge, spesielt med tanke på områder der regelverket fortsatt er under utvikling, og hvordan kan juridisk rådgivning bidra til å håndtere disse usikkerhetene?
Energidepartementet, NVE, RME, Havtil og andre gjør allerede en god jobb i arbeidet med regelverket for havvind, men det er fortsatt en del som gjenstår. Av sentrale temaer som må på plass for å sikre tilstrekkelig forutsigbarhet for utviklerne er regelverk for hybridkabler, forenkling av konsesjonsprosessen og etablering av en langsiktig finansieringsmodell for fremtidige CfD-runder. Som juridisk rådgiver er det her viktig å være «on top» av siste utvikling både nasjonalt og på EU-nivå for å kunne gi beste strategiske råd til klientene.
Hva er de viktigste risikohåndteringsstrategiene dere anbefaler for utviklere av havvindprosjekter i Norge, med spesielt fokus på potensielle juridiske konflikter knyttet til konsesjoner og kontraktsforhold?
De siste årene har vist viktigheten av grundige konsekvensutredninger for store infrastrukturprosjekter. Tett dialog med relevante myndigheter og berørte interessenter er essensielt. På kontraktsiden er det avgjørende å ha identifisert de mest sentrale risiko for derigjennom å kunne sørge for optimale reguleringer for klientene. Solid forståelse av juridiske mekanismer for standardkontraktene innen havvind en forutsetning.
Om BAHR
BAHR er et norsk forretningsadvokatfirma med kontorer i Oslo, Bergen og Tromsø, og har siden 1966 virket som advokater og rådgivere for norsk og internasjonalt næringsliv og offentlig forvaltning. Havvind er et satsningsområde for firmaets virksomhetsgruppe for Miljø & Energi.
Marie Braadland
Partner, Advokatfirmaet Grette AS
Odd Stemsrud
Partner, Advokatfirmaet Grette AS
Hvordan kan havvindprosjekter i Norge struktureres juridisk for å oppfylle kravene i havenergiloven, samtidig som de sikrer nødvendig finansiering og ivaretar bærekraft og samfunnsansvar?
Vi kan etablere en verdensledende industri, men risikobildet er stort, med dels umoden teknologi, uutbygd infrastruktur og høy finansiell risiko og geopolitisk sabotasjerisiko. Havenergiloven gir kun en ramme. I Norge er flytende havvind det mest aktuelle. Det er så langt installert seks ulike flytende teknologier i Europa, men ingen er modne. Regjeringen må derfor utnytte handlingsrommet for statsstøtte. Tostegsmodellen, der støttekonkurransen gjennomføres etter en periode med prosjektmodning, er et godt modellvalg. Bærekraft bør sikres ved presise krav i prekvalifiseringsgrunnlaget, og tilstrekkelig høy vekting av kravet.
Hvilke regulatoriske utfordringer ser dere som mest kritiske for utviklingen av havvind i Norge, spesielt med tanke på områder der regelverket fortsatt er under utvikling, og hvordan kan juridisk rådgivning bidra til å håndtere disse usikkerhetene?
Investorperspektivet kan oppsummeres i tre ord: Forutsigbarhet over tid. I dette landskapet er strategisk-juridisk rådgivning sentralt. Tre faktorer er kritiske: (i) For å tiltrekke seg langsiktige investeringer, bør myndighetene vedta en fremdriftsplan om hvor mange prosjektområder/gigawatt som ventes tildelt hvert år; (ii) I en startfase vil en støtteordning som utløser investeringsvilje være nødvendig, hvor den nå beste modellen er tosidige differansekontrakter, (iii) Samordnet nettløsning og fordeling av ansvar for utbygging, finansiering og drift av denne bør avklares før utlysning.
Hva er de viktigste risikohåndteringsstrategiene dere anbefaler for utviklere av havvindprosjekter i Norge, med spesielt fokus på potensielle juridiske konflikter knyttet til konsesjoner og kontraktsforhold?
Langvarige, tosidige differansekontrakter uten støttetak, med indeksregulering, er en god modell. Da reduseres utbyggernes risiko med høye kostnader og uforutsigbar inntjening. For staten kan en begrenset tosidig differansekontrakt fremstå gunstig, men det gir høyere premier fra långivere, og høyere kostnader. Tid mellom tildeling av områder og auksjon gir prosjektmodning, med lavere risiko og sikrere kostnadsanslag som resultat. Konsesjon bør tildeles før auksjon, via en effektiv prosess. Prosjektene, ofte med potensielle konkurrenter i samme prosjekt og informasjonsflyt mellom prosjekter, fordrer robust konkurranserettslig compliance.
Om Grette
Advokatfirmaet Grette AS tilbyr one-stopshop for alt innen strategisk og rettslig rådgivning for hele verdikjeden innen havvind. Partnerne Odd Stemsrud og Marie Braadland har operativ kunnskap om de strategiske vurderingene i skjæringspunktet mellom politiske, regulatoriske og kontraktsrettslige forhold.
Guy Leonard
Partner, SANDS Advokatfirma DA
How can offshore wind projects be legally structured across different jurisdictions to comply with relevant energy laws, while securing both national and international financing, and ensuring sustainability and social responsibility requirements are met?
Offshore wind projects may be structured through concessions, enabling public authorities to set conditions and impose requirements for sustainability and social responsibility. Generally, such requirements will also be imposed from any number of stakeholders; whether by energy companies, lenders or at state or multinational levels. International requirements and standards further ensure compliance.
Contractually, standardisation as to the allocation of risk between developers, contractors and other stakeholders (with necessary buy-in from insurers and lenders) should be a focus moving forward. This should enhance predictability, help develop a sustainable industry and push costs down.
What specific regulatory and other challenges do you see as most critical for the development of offshore wind on a global level, especially in markets where regulations are still evolving, and how can these be effectively addressed through good legal advice?
Conflicting interests with other maritime industries (e.g. aquaculture) and local communities represents a significant challenge. Effective stakeholder engagement is essential to limit conflict, mitigate challenges and facilitate smooth project development.
Timeline challenges arise in e.g. the concession process. The Renewable Energy Directive sets strict requirements for the acceleration of energy processes in the green transition, but has not yet been implemented in certain countries; e.g, Norway.
Legal advisors, with necessary and up to date knowledge of evolving regulations and relevant industries, should assist their clients to address these challenges and to navigate the complexities of regulatory environments, by participating in the development of comprehensive but pragmatic plans for streamlined development, engaging stakeholders effectively and ensuring compliance with environmental and procedural requirements.
What are the key risk management strategies you recommend for developers of offshore wind projects, considering potential legal conflicts, environmental challenges, and uncertainties in the energy market?
At project level, engagement of stakeholders is key. This includes regulatory authorities, other affected industries, local communities, insurers, lenders and the full matrix of the contracting interfaces. Appropriate due diligence of sites, regulatory frameworks and counterparties is also of utmost importance.
On a more macro level, pursuing the standardisation of risk allocation, with buy-in from insurers and lenders is a longer-term strategy for predictability and efficiency. Lastly, developers should strive for progression towards new and better technology.
About SANDS
SANDS are a full-service commercial law firm with offices in Oslo, Trondheim, Bergen, Ålesund, Tromsø and Tønsberg. Our 150 lawyers work seamlessly across offices, giving our clients both a local point of contact and full access to the firm’s overall expertise and experience.
