I Norge står miljø og bærekraft høyt på agendaen. For horecabransjen er det særlig fokus på å redusere matsvinnet, noe også storhusholdningsleverandørene arbeider aktivt med.
– Dette handler først og fremst om å ha en felles forståelse for
problemstillingene og at alle samarbeider gjennom hele verdikjeden. Mitt
inntrykk er at vi er flinke til dette i Norge, sier John Helge
Selliseth som er kvalitetsleder i Servicegrossistene.
Selliseth sikter spesielt til bransjeinitiativet «KuttMatsvinn 2020» som bygger på et felles mål om at den norske serveringsbransjen skal kutte matsvinnet med 20 prosent innen 2020, og at matsvinnet skal halveres innen 2030. De merker også at det skjer mye på kravsiden fra kundene:
– Det er tydelig at bevisstheten har økt samtidig som regelverket har blitt strengere. For eksempel gjelder dette i forbindelse med offentlige anskaffelser der miljøaspektet veier mye tyngre i dag enn det gjorde tidligere. For å møte kravene og tilfredsstille reglene er det derfor viktig at storhusholdningsleverandørene har skikkelige systemer som bidrar til å forbedre miljø og klima. Det betyr å arbeide målrettet og strukturert med alt fra hvordan varene produseres til hvordan de emballeres, fraktes, lagres og benyttes ute i serveringsbedriftene, fortsetter han.
Avtalefestet miljøarbeid
Miljøfyrtårn er Norges mest brukte sertifikat for virksomheter som vil dokumentere sin miljøinnsats og vise samfunnsansvar.
– Vi har samordnet miljøsertifiseringen vår og bruker verktøyene som inngår i Miljøfyrtårnordningen til å følge opp avfallshåndtering, energibruk og forbruk av drivstoff. Kravene til miljø og bærekraft er formalisert i avtalene vi har med våre leverandører. Disse følger vi nøye med på for å oppnå fobedringer i verdikjeden. De største leverandørene som Unilever, Orkla, Tine, Nortura og Jacobs Douwe Egberts (JDE) har allerede veldig gode systemer for dette. Vi ser at det kan være noe mer utfordrende for de minste, men utviklingen går i riktig retning, forklarer Selliseth.
Hjelper kundene
For å lykkes med det planmessige miljøarbeidet, spesielt innen matsvinn, må storkjøkkenleverandøren også drive veiledning ute hos hver enkelt kunde om hvordan de kan benytte råvarene på en bedre måte, gjennomgå bestillingsrutiner og hjelpe dem med å lage gode kartleggingssystemer.
– Det handler om å skolere kundene slik at de blir i stand til å gjøre de riktige tiltakene. Kompetanse ute i bedriftene er helt avgjørende hvis vi skal klare målet om å halvere matsvinnet innen 2030, sier han.
Typisk norsk
I tillegg til å arbeide med matsvinn arbeides det også med helsefremmende tiltak med felles mål om et sunnere kosthold gjennom reduksjon av salt, sukker og mettet fett, samt å øke inntaket av frukt, bær, grønnsaker, grove kornprodukter og fisk.
– Derfor signerte vi ikke bare samarbeidsavtale om KuttMatsvinn2020, og statens tilslutningserklæring til målene i bransjeavtale om reduksjon av matsvinn med 50 prosent innen 2030, men også intensjonsavtalens arbeid på områdene frukt og grønt, grove kornprodukter og fisk/sjømat, samt saltpartnerskapet.
– Den norske måten å arbeide på tror jeg er ganske enestående. Vi opplever tøff konkurranse, men til tross for denne konkurransen samarbeider vi med konkurrentene våre på dette området slik at hele serveringsbransjen skal bli bedre. På toppen av det hele er mye av dette arbeidet basert på et statlig fundament. Det er ganske unikt, og jeg tror det må være typisk norsk å arbeide på denne måten, smiler Selliseth.
Av: Tom Backe, [email protected]
