Vi må håndtere flere oversvømmelser, mer tørke, flom og skred fremover, samtidig som vi er inne i en dyrtid med mindre økonomisk handlingsrom til å ta vare på kritisk infrastruktur.
– Vedlikeholdsetterslepet er allerede høyt, så hvordan skal vi fremover klare å ta igjen etterslepet og samtidig utvikle et klimarobust samfunn som gjør oss bedre rustet i møte med klimaendringene? Det er spørsmålet vi må stille oss, påpeker, administrerende direktør i RIF (Rådgivende Ingeniørers Forening), Liv Kari Skudal Hansteen.
Liv Kari Skudal Hansteen
Administrerende direktør i RIF (Rådgivende Ingeniørers Forening)
– Norge er avhengig av store endringer for å gjøre nødvendige klimatilpasninger, påpeker hun.
– Solid infrastruktur er livsnerven i samfunnet vårt, nødvendig for å reise til jobb, besøke familien, eller transportere varer på tvers av landet. Men infrastrukturen vår har store uløste utfordringer. Klimaendringene skjer raskere, og konsekvensene er mer omfattende og dramatiske enn tidligere antatt. Klimaendringene kan true samfunnssikkerheten, sette liv og helse i fare og føre til dramatiske endringer i naturen. Vi må forvente mer flom, skred og ekstremvær. Totalberedskapskommisjonen har understreket viktigheten av å bygge og vedlikeholde veier og jernbane til en standard som kan tåle fremtidens klimautfordringer, men også for å kunne håndtere transport av både militære styrker og sivile beredskapsressurser i en krise eller krig. Det er disse utfordringene vi nå må løse.
Utviklingen går feil vei
NVE anslo i 2021 et etterslep på 85 milliarder kroner for å sikre eksisterende bebyggelse mot alvorlige flommer og skred. Gjerdrumutvalget anbefalte en økning i de årlige bevilgningene til 1,5 milliarder kroner. Totalberedskapskommisjonen har også understreket behovet for å sikre at veier, jernbane og annen samfunnskritisk infrastruktur er bygget og vedlikeholdt til en standard som kan motstå fremtiden klima. Dette er en erkjennelse vi deler, og som vi har dokumentert i vår rapport «State of the Nation – Norges tilstand», som viser et oppgraderingsbehov på 3 200 milliarder kroner for bygg og infrastruktur. Dette vil bare vokse med mer ekstremvær – om vi ikke handler nå.
Allerede ser vi at utviklingen går i feil vei. I høst lanserte vi to rapporter om tilstanden til fylkesveier og kommunale bygg. Begge viser at Norge er dårlig forberedt på fremtidens klimautfordringer. For fylkesveier anslås det et årlig behov på 1-1,5 milliarder kroner, bare for å hindre økende forfall. Over 40 prosent av fylkesveinettet er i dårlig eller i svært dårlig stand, og forfallet øker i alle fylker. Fylkesveiene er også ekstra utsatt for ras. Nasjonal vegdatabank bekrefter dette, med en dobling av rashendelser siden fra 2003 til 2022. Når det gjelder kommunale bygg, viser vår rapport at tre av fire kommuner ikke har redusert vedlikeholdsetterslepet de siste fem årene, og 30 prosent melder om økt etterslep. Kun 14 prosent har systemer for å vurdere byggenes klimasårbarhet, mens resten har begrenset eller ingen kapasitet på dette. Selv om mange har rutiner for teknisk vedlikehold, er klimatilpasning en stor utfordring, særlig i små og mellomstore kommuner.
Kommuner må settes i stand til å forebygge
– Både staten og kommunene har et stort ansvar for å ruste Norge i møte med klimaendringene. Men, det er kommunene som står i førstelinjen. Mange ønsker å gjennomføre nødvendig klimatilpasning, men altfor ofte kommer pengene først etter alvorlige hendelser. Da risikerer man unødvendig store skader, som i tillegg er dyrere enn å forebygge. I den sammenheng er det et stort tilbakeskritt at regjeringen i statsbudsjett for 2024 foreslo å fjerne Klimasatsordningen, til tross for at den har vært en suksess og viktig for kommunene og fylkenes arbeid med å ta i bruk ny teknologi og innovative løsninger, avslutter Hansteen.
