Vi har tatt en prat med Kristin Halvorsen, direktør ved CICERO Senter for klimaforskning – et internasjonalt, tverrfaglig forskningsinstitutt med ledende klimaforskere.
Kristin Halvorsen
Direktør ved CICERO Senter for klimaforskning
Hva skjer egentlig med klimaet i Norge, Kristin?
– Ekstremvær er en konsekvens av global oppvarming. I Norge handler det først og fremst om økt nedbør. Det regner 18 prosent mer i Norge i dag enn det gjorde i år 1900, og regnet kommer oftere som kraftige regnskyll.
På sikt vil havnivåstigning føre til økende skader fra stormflo og flodbølger også her hos oss, selv om mange land lenger sør er mer utsatt.
– Mer ekstremvær og uforutsigbarhet betyr at vi får større skader på infrastruktur, både på vei, jernbane og bygninger, slik vi så i Bø i Telemark i begynnelsen av september i år, eller i Nesbyen i fjor sommer. Det har høy kostnad, både personlig for de som rammes, men også samfunnsmessig.
Hva kan kommunene gjøre for å forberede seg på mer ekstremvær?
– Forebygging er viktig, påpeker Halvorsen. Mange byer og tettsteder er bygget slik at regnvann ikke har steder å gjøre av seg, for eksempel medfører mye asfalt og elveløp i rør at det raskt blir oversvømmelser og store skader i kjellere. Nå må vi tenke annerledes, og spesielt naturbaserte løsninger anses som gunstige for å forebygge skade.
Eksempler på løsninger hun nevner er grønne tak og grøntområder for å absorbere vann. Å åpne gamle elveleier kan sikre økt kapasitet når regnet høljer ned. Trær forhindrer erosjon og under hetebølger bidrar de til å kjøle ned boområder.
– For noen kommuner vil flomvern, rassikring og måten jordbruk og skogbruk drives være det viktigste forebyggende arbeidet, sier Halvorsen.
Undersøkelser CICERO-forskere har gjort viser at det i dag gjerne er de kommunene som allerede har opplevd flom og ras som har best oversikt og beredskap.
– God forebygging gir mange gevinster. For kommunene er det viktig å tenke langsiktig, for eksempel ikke tillate å bygge i områder som kan bli utsatt for flom og ras.
Men er det egentlig mulig å tilpasse seg dersom dette skjer hyppigere og hyppigere?
– Vi kan bli mye bedre til å tilpasse oss klimaendringene. Men vi må ha to tanker i hodet samtidig og jobbe med årsakene til at vi har fått de klimaendringene vi har i dag. Vi må redusere utslippene våre langt raskere enn vi har gjort til nå – i Norge og i resten av verden.
Kristin Halvorsen satt i Klimautvalget 2050 som leverte sin rapport til regjeringen høsten 2023. Den kom med en rekke anbefalinger til hvordan Norge skal redusere sine utslipp for å bli et lavutslippssamfunn i 2050.
– Det viktigste er å erstatte bruk av olje og gass med fornybar kraft og å elektrifisere i stor skala, konkluderer hun samtalen med.
