Klimaendringer påvirker samfunnet, og fremtiden vil by på enda større utfordringer. Noradapt, et nasjonalt senter for bærekraftig klimatilpasning, ledet av Vestlandsforsking, har gjennomført en omfattende kartlegging av norske kommuners klimarisiko.
Ifølge Carlo Aall, ledende seniorforsker ved Vestlandsforsking og senterleder for Noradapt, har ingen internasjonalt gjennomført en lignende kartlegging. Han understreker at arbeidet er mer komplekst enn kartlegging av klimagassutslipp, der man kun teller CO2-mengden.
Carlo Aall
Ledende seniorforsker ved Vestlandsforsking, og senterleder for Noradapt
– Vi sammenligner risikoer som er svært forskjellige, som steinskred og gjengroing av Hardangervidda.
Selv om oppgaven var utfordrende, mener Aall resultatene, som at kysten og Nord-Norge kommer ut med samlet størst klimarisiko, er rimelige.
Klimarisiko og samfunnsutvikling
– Vi har rangert kommunene langs to hovedakser: påvirkning og innsats. Kommuner med krevende klimaforhold, ugunstig samfunnsutvikling og minst innsats, får størst risiko, fortsetter han.
Aall fremhever viktigheten av å se klima- og samfunnsendring i sammenheng. Det kan bety at områder med fraflytting kommer ut med lavere klimarisiko enn storbyer, selv om klimaendringene i distriktene kan være mer krevende, fordi større byer har større økonomiske verdier som kan skades.
– Et viktig tiltak er bedre arealplanlegging opp mot naturfare. Eksisterende bebyggelse kan være vanskelig å beskytte, men fremtidige byggeprosjekter bør lokaliseres til mindre utsatte områder, og beskyttelsestiltak må på plass, understreker han.
– Selv om flere storbyer har gjort fremskritt med klimatilpasning, investerer Norge generelt langt mer i å redusere utslipp enn å tilpasse seg klimaendringer.
Kommunerangeringen gjelder risiko knyttet til klimaendringer lokalt. Det er imidlertid økt bekymring for hvordan klimaendringer i andre land kan påvirke Norge. Solveig Aamodt i CICERO forklarer at Norges avhengighet av importvarer, som kaffe, kakao, hvete og soya, gjør oss sårbare, også for klimaendringer i andre land, som Brasil.
Solveig Aamodt
Forsker II ved CICERO Senter for klimaforskning
– Det understreker behovet for å også ta denne formen for klimarisiko med i planene, mener hun.
Grenseoverskridende
Aamodt påpeker at selv om Norge ikke kan gjøre mye for å redusere virkningen av klimaendringer i andre land, kan vi kutte egne utslipp og bidra økonomisk til tilpasning utenlands.
– Det er også viktig med god koordinering av ansvar mellom det offentlige og private aktører som avhenger av import, for å sikre at de er forberedt på mulige konsekvenser av store klimahendelser i utlandet, sier hun.
Formålet med Noradapts rangering er å legge til rette for en dialog. Bjørn Vidar Vangelsten fra Nordlandsforskning forteller at de bruker funnene til å diskutere med kommunene hvilke refleksjoner de selv må gjøre rundt lokale konsekvenser av klimaendringene.
Bjørn Vidar Vangelsten
Forsker II ved Nordlandsforskning og medlem av ledergruppa i Noradapt
– Selv om metodikken kan være grovkornet, kjenner kommunene seg stort sett igjen i rangeringen, som vekker nødvendig oppmerksomhet, forteller han.
Rangeringen inkluderer både fysisk klimarisiko og indikatorer for hvor godt kommunene er forberedt på ulike klimahendelser. I Nordland har det vært tett dialog med kommunene om hvordan klimaendringer vil påvirke de økosystemtjenestene de avhenger av.
Jan Ketil Rød
Har hatt hovedansvaret for å lage indikatorene og alle kartene
Raskere endringer i nord
Vangelsten trekker frem at byer som Bodø mot slutten av århundret temperaturmessig kan få et klima som minner om dagens København.
– De raske endringene vil påvirke økosystemene, som må tilpasse seg endringer som kommer tusen ganger raskere enn naturen har vært vant til. Skreifisket i Lofoten er spesielt utsatt, med havtemperaturer som stiger og tvinger fisken mot nord. Også reindriftsnæringen står foran store utfordringer.
– Selv om scenariene i klimaforskningen er brutale, er det nødvendig å planlegge for verstefall-scenarier. Spesielt i Nord-Norge, hvor små kommuner med lavt folketall mangler ressurser til å håndtere problemene, er behovet for regional og nasjonal støtte stort.
Noradapts kartlegging viser at klimarisikoen varierer mye mellom kommunene, og at det trengs bedre koordinering og mer ressurser for å møte fremtidens klimautfordringer.
